«En tyrannisk figur», «en skurk», «et grunnløst angrep mot hans minne».
Slik beskriver barnebarna til kommandør Alastair Denniston fremstillingen av bestefaren i Morten Tyldums «The Imitation Game», skriver The Telegraph.
Les også: |
Får kritikk for historiske friheter
Filmen, som har Benedict Cumberbatch («Hobbiten», «Sherlock») i hovedrollen som det britiske mattegeniet Alan Turing, har høstet mye positiv omtale under høstens store filmfestivaler og bransjearrangementer.
Historien om forskerne og matematikerne som knekket tyskernes Enigma-kode under andre verdenskrig, har imidlertid ikke bare blitt møtt med lovord.
Flere kritikere, blant dem The Guardians Alex von Tunzelmann, har påpekt at filmens handling avviker kraftig fra historiske fakta, og det på en måte som setter den historiske Alan Turing i et dårlig lys.
Nå reagerer barnebarna til kommandør Alastair Denniston på hvordan bestefaren blir fremstilt i filmen.
I et brev til The Telegraph klager de over at filmens Denniston, spilt av Game of Thrones-stjernen Charles Dance, fremstilles som en skurk og tyrann, og kaller det «et grunnløst angrep mot hans minne».
– En pompøs tulling
I filmen blir Denniston et hinder for den begavede og homofile matematikeren Alan Turing, og som en som flere ganger havner i konflikt med teamet av kodeknekkere ved Bletchley Park.
Skuespiller Charles Dance beskriver selv rollefiguren som en «pompøs tulling».
Virkelighetens Denniston, fastholder barnebarna, var ydmyk og svært dedikert i arbeidet sitt.
Manusforfatter Graham Moore beklager ikke fremstillingen av Denniston, men uttaler til The Telegraph at kommandøren var «en av de store heltene ved Bletchley Park»:
«I kraft av dette hadde han den lite misunnelsesverdige rollen som lekmann, satt til å lede arbeidet til noen av århundrets største matematikere og akademikere, en situasjon dømt til å føre til konflikt rundt hvordan jobben best skulle gjøres.»
Det er ikke første gang en norsk regissør havner på gyngende historisk grunn.
I 2012 måtte regissørradarparet Joachim Rønning og Espen Sandberg tåle kraftig kritikk for hvordan «Kon Tiki» fremstilte besetningsmedlemmet Herman Watzinger som en svak og redd figur.
Deres forrige storfilm «Max Manus» ble også kritisert av enkelte for å ha utelatt viktige personer i motstandsbevegelsen av hensyn til fortellingen.
Les også:
Ytring:
