Anne Oterholm

etter kaffen

Gyldendal 2002

Hanne er trettini år, alenemor og lege. Det er fredag, og hun trenger sårt å slappe av, etter en travel arbeidsuke. Femtenåringen Johannes drar på helgetur - han skal spille rollespill i skogen - mens nittenåringen Julie stikker til bestevenninnen, som har problemer med kjæresten.

Hanne strekker seg på sofaen da det ringer på døren. Der står en ung mann med langt hår - altfor gammel til å være venn med Johannes, tenker Hanne. Men så er det Julie han skal til - dette er Julies nye kjæreste, som til daglig bor i Bergen, men som nå kommer på helgebesøk.

Umulig kjærlighet

Hva skjer når en mor forelsker seg til opp over ørene i datterens kjæreste? Og hvordan kan det skje? Det er plot'et i Anne Oterholms femte roman "etter kaffen".

For når den ansvarsfulle Julie velger å tilbringe helgen med å trøste bestevenninnen, som har oppdaget at kjæresten er utro, er det Hanne som må ta seg av Julies kjæreste Henrik. Han viser seg å være en mann som liker å leke, og som ikke går av veien for å diskutere temaer som femininitet og maskulinitet med Hanne, som går fra å være morsfigur til å bli fruktbarhetsgudinne, til å bli huldra, til å bli mulig erobring.

Gradvis tilnærming

Anne Oterholm har skrevet en ubehagelig, men tankevekkende bok.

I løpet av boken - som i all hovedsak består av dialog - blir vi vitne til hvordan Hanne sakte men sikkert endrer sitt syn på Henrik. Under overflaten diskuterer Oterholm hvordan vi ser på hverandre med forskjellig blikk, alt ettersom hvilken rolle vi inntar. Hanne provoseres til å forsvare sine holdninger, til å innta visse roller, eller til å bryte forventningene. Slik blir det med oss lesere også; vi provoseres til å tenke gjennom allmengyldige oppfatninger av kjønn, seksualitet og intimitet.

Hvem har sagt at en mor må være den ansvarlige, omsorgsfulle til enhver tid? Hadde det fortonet seg annerledes hvis det var en far, som nærmet seg 40-årskrisen, som la seg etter sin sønns kjæreste? Boken setter tankene i sving, og arbeider i det underbevisste, selv om endel av replikkene - og til tider også handlingen - ikke nødvendigvis er helt realistisk.

Samtidig er det et driv i fortellingen, vi dras mot et mulig klimaks, der det må bære eller briste. "etter kaffen" er raskt lest, men den setter spor.