Etterlyser gransking av psykiater etter «metoo-roman»

– Det er ene og alene positive reaksjoner som har nådd meg direkte. Det er nesten ikke til å tro, for jeg vet jo at kvinner som våger seg ut i offentligheten ofte blir utsatt for både hets og sjikane. Det har jeg til gode å oppleve, sier Rød-Larsen til NRK.

Forfatteren forteller at det var under arbeidet med romanen «Diamantkvelder» at hun selv innså det hun som ung ble utsatt for: Et grenseoverskridende forhold mellom henne og en psykiater, ifølge Rød-Larsen.

Psykiateren var ikke behandleren hennes, men hun skal ha vært syk med en spiseforstyrrelse da hun møtte ham.

Nå forteller hun til NRK at støtteerklæringene har strømmet inn siden hun gjorde det første intervjuet med danske Information og deretter fortalte om sine opplevelser i VG og Morgenbladet.

– Et ras av mennesker takker meg for å ta opp temaer som berører dem på ulike måter. Det er også mange fagfolk som kontakter meg privat og takker for at jeg har satt i gang en nødvendig debatt i deres felt, sier Rød-Larsen.

Etterlyser gransking

Saken har utløst et skred av debatter i sosiale medier. Flere fagfolk har tatt til orde for at «metoo»-oppgjøret innen psykisk helsevern har uteblitt.

Inntil nå.

– Jeg vil at det skal igangsettes en formell gransking av den konkrete psykiateren jeg snakker om, sier Rød-Larsen.

Hun håper debatten som har fulgt i kjølvannet av hennes historie, kan utløse konkret endring.

– Jeg håper det settes i gang formelle prosesser, og vil gjerne bidra til det. Dette må følges opp av andre instanser enn mediene, legger hun til.

Etter det NRK er kjent med, er det ikke levert noen varsler i denne saken. Den er dermed ikke vurdert av tilsynsmyndigheter eller andre relevante organ. Psykiateren har fått tilbud om å kommentere saken, men har ikke besvart NRKs henvendelser de siste dagene.

Rød-Larsen ønsker også at det skal bli tryggere for pasienter og andre sårbare mennesker å melde fra om uetisk behandling innenfor psykisk helsevern.

– Og så vil jeg at fagfolk skal få en skjerpet bevissthet omkring erfaringer som befinner seg i det som kan hevdes å befinne seg i en «gråsone», påpeker hun.

Maktasymmetri

NRK har snakket med en rekke personer innen psykisk helsevern i forbindelse med denne saken.

En av dem er Jørgen Flor, som er både psykolog og forfatter. Han mener debatten kan gi drivkraft til viktig folkeopplysning om hva som er riktig og galt i terapirommet.

– Den aktuelle hendelsen fremstår ikke som en direkte behandler-situasjon, men maktasymmetrien gjør at vi som helsepersonell alltid skal være spesielt varsomme. Jeg ville jo stilt spørsmål til behandleren om hva hans fagetiske refleksjon i situasjonen var. Var det en pauseknapp der? spør Flor.

I et intervju med Vårt Land sa Flor at han tror hans egen profesjon preges av naivitet i møte med «metoo»-problematikk.

– Helsepersonell er forpliktet til slik etisk bevissthet. Det er ingen tvil. Og her mener jeg bransjen skal være litt mer interessert.

Overrasket over manglende «metoo»-historier

Flor tar til orde for at pasientsikkerheten innen psykisk helsevern, må styrkes.

– Hvem kan veilede og støtte deg hvis du opplever terapi som krenkende? Hvor går du? Jeg hadde selv ikke skjønt hvor jeg skulle gå.

Flor mener det er et myndighetsansvar å sørge for at pasienter vet forskjellen på god terapi, dårlig terapi og grenseoverskridelser.

– I tillegg må det være noen du kan kontakte hvis du har skadelige opplevelser, sier han.

Det er flere hundre tusen pasienter som hvert år mottar samtalebehandling i lukkede rom i Norge. Flor er overrasket over at det ikke har kommet flere «metoo»-historier fra psykisk helsevern tidligere.

– Vi er nærmere ti tusen psykologer og flere tusen psykiatere. Det er fullstendig usannsynlig at det ikke har vært «metoo»-saker i denne sammenhengen, sier han.

– Ventet at dette skulle skje innenfor vår bransje

Lars Lien er leder for norsk psykiatriforening. Han er enig i at det har vært lite «metoo»-debatter i deres bransje.

– Det har overraska meg litt. Det har vært mest saker innenfor kunst og kultur. Så jeg har egentlig ventet at dette skulle skje innenfor vår bransje.

– Hvorfor tror du det har latt vente på seg?

– Den gode tanken er at det er høy etisk bevissthet rundt akkurat dette med maktforhold og hva som kan skje med skjeve maktforhold i bransjen. Den andre siden kan være for lite rapportering.

Lien mener Rød-Larsen har startet en viktig debatt.

– Det er viktig å tenke over hvordan vi driver vår praksis som psykiatere, psykologer og andre som har et maktforhold til andre mennesker. Det er viktig at vi hele tiden har en gjennomtenkt holdning til hvordan vi oppfører oss og hvordan vi skal drive med en etisk forsvarlig praksis.

Han sier at de i bransjen jobber på å ha en tydelig bevissthet rundt rollen som psykiater. Det gjelder ikke bare i terapirommet, men også utenfor terapirommet, understreker han.

– Det tenker jeg er kjempeviktig.

Må trykke på alarmknappen

Psykologspesialist Heidi Svendsen Tessand deler mange av de samme tankene som Flor og Lien.

– Hvis vi for eksempel er på en fest og noen vi ikke kjenner begynner å fortelle oss noe i kraft av vi er leger og psykologer, så trer fagetikken inn.

– Det er ikke uvanlig at vi opplever at fagetikken stilles på prøve. Vi er jo bare mennesker. Men poenget er at vi har et ekstra ansvar for å stoppe opp og tenke oss om hvis vi for eksempel merker at vi begynner å snakke som terapeuter, sier Tessand og legger til:

– Vi må trykke på alarmknappen i hodet og spørre oss selv; skal jeg snakke om dette nå?

Makt og ydmykhet

Hun påpeker at poenget med både lovverk og fagetiske retningslinjer er å beskytte sårbare personer fra maktovergrep.

– Tåler du ikke det, må du jobbe med noe annet. Selv om ting er lov, er det ikke sikkert at det er lurt. Det er viktig å skille mellom hva som er lov og hva som er klokt.

Tessand er også opptatt av at debatten ikke bør handle for mye om hvordan etiske dilemmaer oppleves for psykologer og leger.

– Det bør være en selvfølge at det stilles strenge krav til vår etiske refleksjonsevne. Å snakke med oss innebærer en viss risiko. Vi har en autorisasjon og en makt vi skal forvalte med ydmykhet.

Truffet en nerve

– At leger og psykologer nå diskuterer etiske problemstillinger som tidligere har vært underbelyst i deres profesjon, gleder meg stort, sier Hilde Rød-Larsen.

Hun er glad for å se at romanen har igangsatt refleksjoner hos mange mennesker om hva det vil si å være et offer.

Hun mener også det er sunt med motstemmer, så lenge de er saklige.

– Uten dem blir det ingen reell debatt. Selvsagt er det ubehagelig at debatten til dels innebærer en disseksjon av min private fortelling, som også omfatter kritiske bemerkninger til min gjengivelse eller fortolkning av den. Men den prisen er jeg villig til å betale.

Litteraturen ga styrke

Rød-Larsen forteller at litteraturen har gitt henne styrken hun trengte til å fortelle sin historie.

– Den hjelper meg i den kontinuerlige sannhetssøkingen min. Det er kanskje paradoksalt, men ambivalensen som kjennetegner den litteraturen jeg setter pris på, hjelper meg med å tenke og føle klarere. Arbeidet med «Diamantkvelder» har gjort meg avklart og sterk, sier hun og legger til:

– Styrken min henter jeg fra at jeg ikke lenger er forvirret om hva som skjedde, og fra at jeg ikke lenger skammer meg over det. Og viljen min til å bruke den styrken kommer fra at jeg vet at mine erfaringer og mine innsikter har relevans for andre enn meg selv.

– Hvorfor står du fram etter så mange år?

– Det er fordi jeg ikke har innsett før nå at jeg ble utnyttet og manipulert av psykiateren. Jeg er blitt klokere gjennom «metoo», men jeg var sent ute med å forstå betydningen av bevegelsen. Og så hører det med til forklaringen at en del av sykdomsbildet mitt er at jeg har et veldig sterkt kontrollbehov, og også en sterk kontrollevne. Jeg har laget en historie for meg selv, om meg selv, som ikke har omfattet at jeg er et offer. Men den historien har vært falsk.