I Sverige selger boken i stadig nye opplag. Nå er den ute på norsk, og kritikerne er samstemte: Dette er storslagent!
Men da Enquist skrev romanen, fryktet han at den passet best for "spesielt interesserte"...
Bestselger
- Ja, da jeg leverte manuskriptet til min forlegger i Sverige - på nærmere 600 sider - så sa jeg at "dette er en tjukk bok, men kanskje den ikke interesserer så mange, så den er vel egentlig smal". Men så har det ikke blitt slik...
Per Olov Enquist i studio hos Ane Kolberg
Les NRKs anmeldelse av romanen: Lewis reise
- Boken handler om pinsebevegelsen og dens fremvekst til å bli den tredje støste religiøse vekkelsen i verden. Sverige, eller Norden for den del, er vel ikke så sekularisert som man tror, det er utrolig mange som har en oppvekst i et frikirkemiljø. I alle fall er det veldig mange som har lest boken, sier Enquist, som gleder seg over de gode kritikkene.
- "Lewis reise" handler om Lewi Pethrus. Han var en liten mann med rundt ansikt som hadde en karismatisk utstråling. Fremfor alt var han en fantastisk organisator! Vi har egentlig bare hatt én stor leder i Sverige, og det er Lewi Pethrus. Vi har jo folk som har grunnlagt Volvo, Ikea, Ericsson, men Pethrus grunnla en bevegelse som begynte med 34 mennesker, nå er det 250 millioner pinsevenner verden over.
Dessuten grunnla han en bank, to aviser, et bokforlag, en radiostasjon, og et politisk parti. Han ville blitt en lysende politiker.
- Men hvordan greide han alt dette?
- Det er nok en blanding av brennende overbevisning, kontroll, og dyktighet i å organisere, men også evnen til å støte opposisjonen fra seg. Pethrus kunne være jernhard, og de som motsatte seg hans metoder ble utstøtt. Slike ekstatiske bevegelser med tungetale og kaos pleier jo å vokse opp og forsvinne igjen etter et tiår eller to. Pinsebevegelsen vokser enda, spesielt i den tredje verden, sier Per Olov Enquist, som selv har erfaring med religiøse bevegelser:
Selvopplevd
Enquists roman rommer tro og tvil, biografi og filosofi. Blant annet...
- Jeg er født innen en annen vekkelsesbevegelse i Vãsterbotten, dypt inne i skogene. Men jeg er født med samme liste over synd som pinsevennene sverget til: det var lov å lese bøker hvis de var oppbyggelige, men det var forbudt med teater, film, dans, man fikk ikke spille kort, eller drive idrett på søndager.
Du sier du har et anstrengt forhold til det klebrige spørsmålet "Hvordan har du det med Jesus"?
- Det finnes en måte mange vekkelsespredikanter nærmet seg barn på. Predikantene kom og tok barnet til side og spurte hvordan de hadde det med Jesus. Det fyllte meg med skrekk som barn, og det samme gjelder enda. I slike bevegelser finnes det et psykologisk trykk på at barn skal stå opp og bekjenne. Men barn føler ubehag ved å skulle tale i forsamlinger. Man skal være svært forsiktig med å legge denslags press på barn, sier Enquist med ettertrykk.
Tatt vel i mot
Men selv om han ikke bare tegner et solskinnsbilde av pinsebevegelsens store menn, har dagens pinsevenner vært positive til Enquists roman:
- Jeg ble invitert av Filadelfia i Stockholm til å snakke om boken. Det var 3000 mennesker som hørte på, det var utrolig! Pinsemeningheten i Sverige har tatt godt imot boken. Selv om den er kritisk også, er det mange som ser det som et forsøk på å få historiene til å henge sammen - også det ubehagelige og det vanskelige med bevegelsen blir begripelig.
Du skriver romaner som bygger på den faktiske historien. Leker du med historien?
- Jeg skriver både bøker som bare er fri diktning, og bøker som bygger på historien. Jeg ser meg selv som en historieforteller, og hvis det finnes en god historie, og virkeligheten er jo fantastisk, da forteller jeg gjerne den. Jeg er glad jeg kom over Lewi og Lidmans merkelige tvillingskap da de dannet pinsebevegelsen - som strekker seg over det meste av det svenske 1900-tallet. Deres forhold blir en linse som man kan betrakte det svenske samfunnet gjennom.
- Men jeg leker ikke med virkeligheten. Bøkene er vel dokumentert, men virkeligheten er alltid full av svarte hull, det vil si udokumenterte ting man ikke kjenner til, psykologiske forhold eller situasjoner man selv må rekonstruere. De svarte hullene har jeg friheten til å fylle i en roman.
Fra en samtale med Ane Kolberg
Kulturbeutet, NRK P2
6. februar 2003
