Et forbilde for Munch

Hans von Marées (1837 - 87) er ikke blant de mest kjente i tysk malerkunst. Men i Neue Pinakothek i München fyller bildene hans en hel sal. Her fant Edvard Munch symbolisten som ble et av hans store forbilder.

Hans von Marées: Hesperidene II (1884-87).

Hans von Marées: Hesperidene II (1884-87).

Foto: Nina Skurtveit / NRK

Det finnes likheter mellom Hans von Marées og Edvard Munch både i kunsten og i livet. De var begge symbolister, valgte allmennmenneskelige motiver i sine bilder, og de levde begge en isolert tilværelse de siste årene av sitt liv.

Venner med innflytelse

Hans von Marées har en spesiell bakgrunn, adelig og med betydningsfulle venner. På en måte en fordel, på den annen side ble det hans ulykke. Samlivet og senere bruddet med den kjente skulptøren og vennen Adolf von Hildebrandt ble sjelssettende. Og den rike juristen og kunsthistorikeren Konrad Fiedler var riktignok Marées protegé og velgjører og samlet på hans bilder. Det var han som overlot sin samling til Neue Pinakothek for åpning av et eget rom med von Marées hovedverk i 1891. Det var også Fiedler som bestilte og betalte freskene Hans von Marées laget i biblioteket til den tyske zoologiske stasjonen i Napoli i 1873. Men Fiedler brukte også Hans von Marées bilder uten blygsel som eksempler på sine egne teorier i kunsthistorisk forskning. Og de stemte ikke nødvendigvis med Marées egne tanker om kunst.

Hans von Marées: Dobbeltportrett Marées og Lenbach (1863).

Hans von Marées: Dobbeltportrett Marées og Lenbach (1863).

Foto: Nina Skurtveit / NRK

De evige temaer

I München ser vi først og fremst på triptyket "Hesperidene" (1884-87) som regnes som Hans von Marées' hovedverk. Vi ser den mystiske roen som preger bildet og bruken av nakenhet og pompeianske farger og motiver i nedre del som tegn på tidløshet. Det samme gjelder valg av motiv der fortellingen om hesperidene (satt til å vokte de gyldne eplene) fra gresk mytologi kan forståes som en evig lengsel etter det fullkomne. Marées levde tilbaketrukket, deltok ikke i utstillinger og var til sin død forholdsvis ukjent. For mange tyske malere rundt 1900 ble han en inspirasjonskilde.

Symbolismen

I Kunstreisen ser vi også nærmere på symbolismen som kommer til uttrykk både hos Munch og Marées. Ikke minst var temaene viktig: kjærligheten, sjalusien, døden - altså det som opptar oss mennesker til alle tider, det allmennmenneskelige.

Mer om Munch

blir det i Kunstreisen allerede om to uker når vi inntar Rasmus Meyers Samlinger i Bergen, nå også kalt Kode 3 . Ole Landmarks vakre bygning fra 1924 gjenåpner nemlig 4. mai etter en større oppussing. Denne lørdagen konsentrerer vi oss om samleren selv og husets glitrende eksempler på utviklingen i norsk malerkunst fra starten med I. C. Dahl og hundre år fremover. Men lørdag 11. mai ser vi på Rasmus Meyers store Munch-samling, verdens tredje største etter samlingene i Nasjonalgalleriet og i Munchmuseet i Oslo.

Edvard Munch: Sjalusi (malt i 1895). (Her beskåret i nedre kant). (Munch/BONO/2013).

Edvard Munch: Sjalusi (malt i 1895). (Her beskåret i nedre kant). (Munch/BONO/2013).

Foto: Kunstmuseene i Bergen

Kulturstrøm

  • Utset filmfestivalen i Cannes

    Den årlege filmfestivalen i Cannes vert utsett til juli på grunn av koronasituasjonen, melder arrangøren. Festivalen vert vanlegvis arrangert i mai, og deler ut den gjeve filmprisen Gullpalmen.

    Laster Twitter-innhold
  • Kverno utnevnt til ridder

    Organist, komponist, musikkpedagog og geistlig Trond H.F. Kverno (f 1945) er utnevnt til Ridder av 1.klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden. Medaljeoverrekkelsen vil skje etter nærmere avtale med Statsforvalteren.

  • Britisk serie om pandemien

    Kenneth Branagh skal spele den britiske statsministeren Boris Johnson i TV-serien «This Sceptred Isle», skriv whatsonstage.com. Serien handlar om dei første seks månadene av pandemien, og tek føre seg både regjeringa og helsearbeidarane i frontlinja.

    Kenneth Branagh (t.v.) skal spille Boris Johnson i ny TV-serie.
    Foto: Marion Curtis / AP/Reuters/NTB