«En kvinne kan ikke være seg selv i nåtidens samfunn, det er et utelukkende mannlig samfunn med lover skrevet og menn og med anklagere og dommere som ser den kvinnelige ferd fra mannlig stanpunkt», skriver Henrik Ibsen i forarbeidene til dette skuespillet, som trolig er hans mest kjente.
Det er fortsatt sprengstoff i kulturer som ikke har sett kvinnefrigjøring. Når det fortsatt bevarer sin tiltrekning i de vestlige demokratier, viser det bare at kvinnekampen ikke er kommet langt nok, vil noen si. Kanskje er årsaken like mye at Ibsen ikke er problemdikter. Et ekteskap kan ha mange former, men kampene mellom Nora og Torvald, forventningene og lengslene er ikke vanskelige å kjenne igjen. Teatrene har nok også et visst press på seg til å spille «Et dukkehjem». Få roller er så ettertraktet som Nora.
Her fornyer Henrik Ibsen den dramatiske kunst. Alle hans tidligere skuespill har mange roller. I forgjengeren «Samfunnets støtter», er det 19. I «Et dukkehjem» er det fem. Altså en helt annen konsentrasjon og dramatisk økonomi. Han bruker også den retrospektive teknikk på en måte som setter skille: Avgjørende handlinger og valg i fortiden avdekkes gradvis og får skjebnesvangre konsekvenser.
Hør det!
Første del av «Et dukkehjem» kan du høre søndag 11. juni klokken 15.03 og mandag 12. juni klokken 19.30. I P2.