Da han i 1995 under artistnavnet Sway platedebuterte med ”Mmm ... Prepare To Be Swayed”, var det etter å ha tilbrakt størstedelen av sin ungdom i studio, bøyd over gitarer, piano, en mikrofon eller spakene på en miksepult.
Overbærende hoderisting
På et tidspunkt da tanken på at popstjerner kunne komme fra Tromsø, Norway, i beste fall fremkalte overbærende hoderisting, dro Espen Lind til Los Angeles, USA med ett undertøyskift, to demokassetter og tre tonn selvtillit. Da han kom tilbake var undertøyet utslitt, demokassettene vraket, men selvtilliten og den musikalske visjonen var fullt intakt.
- Jeg har aldri tillatt meg selv å tvile på at jeg skulle bli popstjerne. Hvis det er én ting i mitt liv jeg kan si jeg er stolt av, så er det at jeg aldri har hatt noen plan B.
Annerledes norsk artist
Den slags uttalelser viste sammen med debutalbumet at vi hadde med en annerledes norsk artist å gjøre. Umiddelbart etter utgivelsen og under mottoet ”Ambisjoner er gratis” låste Lind seg inne i studio for å lage oppfølgeren “Red”. Resten er norsk pophistorie.
Album ”Red” sjarmerte kritikerne, erobret Norge, solgte en halv million plater og skapte en ny internasjonal pop-profil som gjorde Espen Lind til den største fra Norge siden a-ha. Singelen ”When Susanna Cries” toppet VG-lista i månedsvis og ble en internasjonal hit.
Nyvunnen popstjernestatus
I 1998 møtte Espen Lind opp på Spellemannprisen med glimt i øyet bak solbrillene (”Æ ser ingenting med disse brillan ...”), og dro tilbake med tre priser (Beste Popsolist, Beste Låt, Årets Artist) og nyvunnen popstjernestatus. ”Red” gjorde også rent bord på Hit Awards med prisen for ”Norsk Mannlig Artist”, ”Internasjonal Mannlig Artist” og ”Årets Artist”.
I år 2000 gav Lind ut albumet ”This is pop music”. Dette produktet har Lind sjøl beskrevet som et slags ”greatest hits” av låter skrevet over de fire årene som hadde gått siden forrige plate. En av grunnene til at det tok så lang tid, var blant annet bruddet med kjæresten og eks-værdame i TV2, Elin Tvedt.