Publikum står tette og svette og teller minuttene på Øyas neststørste scene, Vindfruen.
Dronninga av neo-soul trasker inn på scenen nesten en halvtime for sent. Nonchalant. Rolig. Osende av en naturlig coolness og eksentrisitet. Iført en asymmetrisk, malt boblejakke, en opp-pimpa kjeledress, og en parykk av flaskekorker. I det hun står på scenen, suger hun umiddelbart hver eneste partikkel av oppmerksomhet til seg, og det uten å løfte en finger. Hun står som en statue, foran sitt ensemble på ni menn, og lar oss hyle oss hese før hun omsider synger første tone.
Utenomjordisk
Ja, det er kanskje dårlig stil å la publikum vente, men det er noe med vesenet til dette mennesket: Hun utstråler noe eterisk, noe utenomjordisk, som om hun ikke opererer etter lineær tid og normale regler. Hun vet noe som ikke vi vet.
Det er noe ufornektelig guru-aktig ved henne, hun leder vei, på sin særegne Badu-istiske måte, og jeg kjenner at jeg – og publikum – nærmest kneler for hennes føtter.
Uberørt av tid
Og stemmen. Stemmen! Hun synger like bra nå som hun gjorde for 20 år siden, og jeg får følelsen av at denne dama ikke bryr seg om tid som konsept. Hun har på en måte ikke blitt eldre på samme måte som oss andre. Hun synger ut sjela si; mykt, rått og dypt. Og vi, som får det inn i øregangene, blir bergtatt.
Settlista er en potpurri av sanger plukket fra Badus seks albumutgivelser, og det er balanse i sakene, bortsett fra en litt vel brå avslutning.
Med seg har Badu et bunnsolid crew, drevne og proffe ut til fingertuppene. I tillegg til de tre solbrillekledde og svært synkroniserte koristene, er det «The Gritz band» fra Texas som legger groovefundamentet Erykah flyter på, og det gjør de sabla bra.
Lar seg forgude
I tillegg til dette spiller hun på sin drum machine. Hun danser sine ganske så originale og rare dansebevegelser. Hun gir oss visdomsord og oppmuntring mellom låter.
Og hun kommer frem til publikum og lar folk ta på henne og forgude henne. Hun har humor og selvironi, og samtidig vet hun at hun eier oss fullstendig.
Fikk ikke nok
Det eneste jeg har å utsette på denne konserten er at vi ikke fikk i nærheten av nok på de knappe 60 minuttene hun spilte. Men du kan umulig ha gått uberørt fra å høre Badu, the guru.
