I oljebyen har Røe kjæreste, gammel villa, surfbrett og en liten sønn. Og: sin musikalske hovedsamarbeidspartner Arne Hovda, tidligere bandmedlem i The Getaway People.
At Erik Røe kommer med sin første soloplate denne uken betyr ikke at Baba Nation er dødt og begravet. - Det er ikke helt dødt i den leiren, sier Røe. Bandet har spilt sammen ved flere anledninger de senere årene. Foto: Ørn E. Borgen / SCANPIX.
- Jeg fant tonen med Hovda, stakk til Stavanger, og så har platen kommet til etter hvert. Å trekke seg tilbake til vestkysten og lage plate helt uten hiphetsfaktor har vært deilig. Vi har aldri planlagt noe. Det er deilig å la seg føre med. Jeg liker at ting bare skjer, både i plateinnspilling og i livet.
- Du er utmeldt av musikk-Oslo?
- Enten det, eller så var jeg aldri innmeldt. Jeg har hatt noen av mine beste år i Oslo, men Baba Nation var nok ikke en del av musikkmiljøet. Vi gikk ikke rundt og klappet andre band på ryggen, sier Røe.
Baba ikke skrinlagt
Nå er han tilbake i Tigerstaden, på samme tid oppspilt og trøtt etter en litt for sen natt. Ved bena står kassegitaren og i hodet surrer tankene etter en rad med intervjuer. Røe har ikke utgitt plate siden Baba Nation utga «B» i 1999. I mellomtiden har han spilt Jesus i musikal i to somrer, opptrådt på firmafester og laget reiseprogram på TV.
- Alt det har egentlig vært høyprofilerte, men små greier. Mesteparten av tiden har jeg brukt på egen musikk. Det tar tid å finne uttrykket på sitt første reelle album. Og Baba turnerte hardt og lenge etter den siste platen.
Røe mener at denne turneringen tømte Baba Nation for kreativ energi. Han sier seg også delvis enig i at bergensbandet Yee ha wanna have a baba mistet noe av særpreget da plateselskapet i Oslo gjorde dem til radiotilpassede Baba Nation.
- Annenplaten ble produksjonsmessig litt på siden av det vi skulle framstå som. Men jeg kan ikke skylde på andre. I Oslo fikk vi sjanser vi ellers ikke ville fått. Vi fikk noe og tapte noe. Dersom vi skal fortsette, tror jeg vi må spole tilbake til Yee ha-navnet og bandmåten å tenke på. Verne ekstremt om integriteten.
Babaene er nemlig ikke offisielt oppløst som band. Bandmedlemmene har spilt sammen fra tid til annen de siste årene.
- Vi har hatt noen private gjenforeninger, så det er ikke helt dødt i den leiren. Ikke noe vondt blod heller, selv om folk selvfølgelig har litt kjærlighetssorg når det ikke går som man tror.
Spyr av bransjen
I Baba-hvilen har Røe laget sin egen musikk, mer gitarbasert og mindre funky enn Baba Nation.
- Jeg liker fortsatt rytmiske ting, men denne platen ble noe annet. Som hvite, norske Erik måtte jeg finne på noe annet enn å herme etter soul. Platen ble mer gitarpreget enn jeg trodde da jeg startet. Jeg er bare glad for å ha funnet en sjangerblanding jeg kan kalle min.
Denne uken kommer anmeldelsene. Røe har allerede fått noen forsmaker, noen av dem svært så negative og personfokuserte.
- Det handler om total, vanvittig slakt og skittkasting om min person, en forutinntatthet uten sidestykke. De kommer fra leiren som hater meg, kreddgjengen i Oslo som også hatet Baba. Andre elsker platen og skriver faktisk om innholdet. Folk får mene hva de vil, men snakk nå om platen.
- Det var alltid hat eller elsk med dere?
- Mange ble provosert av Baba Nation, av at vi var veldig utadvendte og hadde våre musikalske referanser i USA. I så måte har det vært gøy å se debatten om flinkis/westcoast-musikken i høst. Se rett ned i scenegulvet og spill noe ironisk rock, så er du en dyster indierocker med livets rett. Jeg spyr av bransjen, og vil helst ikke inn i den. Jeg vil bare ut og spille, sier Røe, og smiler av sin egen utblåsning.
- Det er tross alt bare en plate. Kritikerne kan ikke forringe produktet eller ødelegge min musikalske reise eller smak. Men få med at jeg ikke er bitter. Det er kjempespennende å gi ut soloplate.