Denne uka trykte Aftenposten et opprop signert over 500 norske, kvinnelige skuespillere.
Flere forteller anonymt om episoder de selv har opplevd, opplevelser som spenner fra overgrepsforsøk til seksuell trakassering og maktmisbruk.
I en kronikk på NRK Ytring lørdag skriver filmregissør Erik Poppe at han selv er flau over å ikke ha kjent til omfanget av trakassering og overgrep i egen bransje.
– Blir flau på egne vegne
«At produsenter, andre skuespillere eller ikke minst regikolleger av meg skal ha tillatt seg å misbruke eller rive vekk den tilliten og tryggheten en skuespiller på kostbart vis må bygge opp, er opprørende og gjør meg rasende» skriver Poppe.
Regissøren sier han fikk sjokk da han så de mange historiene i Aftenposten.
– Det er en overveldende mengde historier som gjør at man blir helt stum. Jeg blir flau på vegne av meg selv fordi jeg ikke har sett det, sier Poppe til NRK.
Han forteller at han er overrasket over omfanget, fordi problemet i liten grad snakkes om i bransjen.
– Det påfallende er at det ikke har vært snakket om. Det har i hvert fall ikke kommet meg for øre. Derfor er jeg på mange måter overrasket og tar oppropet på fullt alvor. Jeg tenker at dette må vi i bransjen gjøre noe med.
Mener menn må ta ansvar
Poppe mener det viktigste er at menn i bransjen tar ansvar for både egen og mannlige kollegers adferd.
– Vi må vise til handling når noen sier fra. Det viktigste ansvaret ligger allikevel hos de mennene som tar seg til rette.
Tidligere i år måtte Poppe selv tåle kritikk etter å ha overrumplet NRKs reporter med et kyss på direktesendt TV.
– Jeg har reflektert over reaksjonene som kom i etterkant, men jeg ser ikke det i sammenheng med det som nå blir tatt opp. Det er to ytterpunkter, og jeg føler ikke på noen måte at det berøres av den kritikken som nå fremføres. Som jeg sa den gangen: Skulle reporteren som mottok gledesytringen på direkten ha opplevd det annerledes, ville det vært avgjørende å forfølge det der og da. Men hun opplevde episoden som spontan og uttrykk for ren glede. Noe hun selv ønsket å være tydelig på når misforståelsene spredte seg i etterkant.
– Hvorfor er det viktig for deg å si fra?
– Fordi dette er en fundamental hårreisende oppførsel. De viktigste verktøyene jeg har som regissør er tillit og respekt overfor dem rundt meg. Forsvinner den tilliten, eller undergraves av noen av mine kolleger, mister jeg muligheten til å utøve mitt yrke.