Er ikke redd for språklig forfall

• Nett-TV: Se hele sendingen fra Litteraturhuset
• Se også: Er det greit å si sjøtt og sjylling?

- Som språkviter syns jeg det er fascinerende å se språklig endring. Mange vil mene vi trenger en klar norm, det kan være en motkraft til språklig endring. Det er uansett mye følelser her, mener Uri.

Men noen ord kan ende opp med å få en helt annen betydning, etter hvert som språkbruken utvikler seg. Uri mener dette kan være uheldig.

- Nå brukes "bjørnetjeneste" som "en stor tjeneste", noe som er helt motsatt av det som var ordets betydning, påpeker Helene Uri.

- Det bikker litt over når jeg hører politikere snakke om "takras" der det overhodet ikke hører hjemme, sier Per Egil Hegge.

Skj- og kj-problematikk

Per Egil Hegge, forfatter og språkspaltist i Aftenposten, synes ikke det er greit at kj-lyden forsvinner.

- I normalplanen for Oslo-skolen i 1930-årene var det stipulert som mål for 4. klasse at elevene skulle mestre forskjellen mellom disse to lydene. Et av pedagogikkens fremskritt - og jeg håper dere hører anførselstegnene - er at pedagogene ikke lenger skulle veilede, for det kunne krenke elevene eller skade deres motivasjon. Dette er ett av forrige århundres store feilgrep, og Pedagogisk institutt har et stort ansvar for denne feilslutningen. Hvis en pedagog ikke er en veileder, hva er han eller hun da? spør Hegge.

Helene Uri mener at dette er lyder som barn i alle tider har hatt problemer med å lære.

- Det er ikke det at barns taleorganer har endret seg, eller at barn har blitt late. Det har bare blitt mer og mer akseptert, og så har det spredt seg. Man mener at det begynte i Bergen, sier Uri.

- Jeg sliter litt med skj- og kj-lyden selv, sier Jeffrey. Jeg er oppvokst et sted der det ikke er noe skille på disse ordene. Språket er ulikt ut i fra hvor man kommer fra og hvor man vokser opp. Jeg forstår at det skaper irritasjon for folk som er vant med at det skal høres ut på en bestemt måte, sier Lubna Jaffery Fjell, statssekretær i Kulturdepartementet (Ap).

Forenkler og forkorter

- Fremmede språk fører til at vi låner ord, eller vi velger korte løsninger og forkortinger. Vi ønsker å følge et system der språket hører sammen. Men mye er uforståelig, akkurat som at motene skifter til slengbukser, sier Uri.

Per Egil Hegge mener at språkforandringer har med alder å gjøre.

- Man irriterer seg mer jo eldre man blir, så jeg regner det som et aldringsproblem. Det at unge snakker annerledes enn de gamle, husker jeg fra da jeg selv var barn, sier Hegge.

Myten om at det var så mye bedre før, stemmer ikke. Det har jeg selv sett i gamle utgaver av Aftenposten, tilføyer han.

Den mest irriterende språkfeilen folk gjør er orddelingsfeil, synes statssekretær i Kulturdepartementet Lubna Jaffery Fjell.

Også det å gjenta seg, kan være problematisk, mener hun.

- Jeg holdt 1. mai-tale på lørdag, hele tre stykker. Og jeg gjentok meg med å si "det er jo ingen hemmelighet". Språk kan være litt vanskelig, med andre ord, ler hun.

Utenlandske ord

- Når jeg skriver for eksempel "nice" på Twitter, tenker jeg meg litt om at jeg skulle helst ha skrevet norsk på den ordentlige måten, sier statssekretæren.

Som bergenser har hun også lagt seg til en helt spesiell måte å bøye ordet "å miste".

- Jeg sier ofte "jeg mast den", eller "jeg mustet den" og får beskjed om at det heter "jeg mistet den", sier Jafferey Fjell.

Det er ikke bare den eldre garde som er opptatt av at språket endrer seg, mener hun.

Positivt med lånte ord

Det er bare filologene som vet at noen av de ordene vi bruker nå, er lånord fra for eksempel tysk, mener Helene Uri.

- Uttale-endringer skjer over hele landet. I likhet med andre språkendringer vil dette alltid skje. Hvis den er vakker, syns vi det er riktig, sier Uri.

Hegge mener det ikke er opplagt at norsk språk forvitrer, selv om det forandres mye mer enn de eldre synes det burde.

- Slik har det oftest vært; de første klager på at ungdommen ikke bruker språket riktig, er registrert i Athen noen hundre år før Sokrates og enda flere hundre år før Kristus. For 85 år siden ble Olav Duun intervjuet til sin 50-årsdag, og han sa da at han hadde lært norsk av "kårkaill'n heime", han Andreas. Og hain Andreas var bekymret fordi "dåkk som e ung no, dåkk kain itj snakk". De unge kunne ikke snakke fordi de ikke passet på kasus-systemet. I vår tid gjør ikke Carl I. Hagen det heller, og ingen vil si om ham at "hain kain itj snakk", sier Hegge.

At engelske lånord kommer inn, mener han ikke er noe nytt.

-Det er kommet franske, tyske, mellomneder-tyske, nederlandske og særlig svenske ord inn i norsk i flere hundre år, og det har gjort norsk rikere, ikke bidratt til at det forvitrer, sier Hegge