Er det støtende å si «kebabnorsk»?

Sier du at Daniel snakker pakkisnorsk eller at han snakker gebrokkent? I en ny test vil Språkrådet finne ut av hvilke ord nordmenn bruker for å omtale andre, og om vi er klar over hva som kan oppfattes som støtende. Ta testen her!

Basketballscoring

Wårria, jeg sjofa at du tæsja ballen! Kaller du det kebabnorsk eller multietnolekt? Setningen betyr forresten «Du, jeg så at du rappa ballen!»

Foto: Fort Worth Star-Telegram / MCT via Getty Images

Edit Bugge, stipendiat UiB

Edit Bugge ved Universitetet i Bergen er blant forskerne som i regi av Språkrådet har utarbeidet undersøkelsen 'Har du en støtende ordbruk?'.

Foto: Privat

De aller fleste har fått med seg at «tater» ikke er et ord du bør bruke om romanifolket, men visste du at heller ikke «sigøyner» er like allment akseptert blant folkegruppen som før?

– Sensitive ord og tabuord er veldig ofte oppe til debatt. Det er ofte vanskelig å vite hva som er passende språkbruk og ikke, for begrepene er hele tiden i forandring, påpeker stipendiat Edit Bugge ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved Universitetet i Bergen.

Les også: NRK fikk refs for bruken av «døvt»

Tunghørt og ordblind

Et ord som ble regnet som helt greit i 1960 eller 1990, kan bli oppfattet som støtende i dag. Det er vel ikke så mange av oss som i 2013 ville brukt ordene «evneveik», «mongoloid» eller «krøpling» for å beskrive et annet menneske?

Samtidig er det flere av dagens begreper som oppfattes som upassende av forskjellige grupper, uten at du og jeg tenker over det. Ni forskjellige organisasjoner har laget en liste over ord som ikke lenger er greit å bruke om funksjonshemmede, der finner vi blant annet «invalid», «tunghørt» og «ordblind».

I samarbeid med språkrådet ønsker derfor språkforskere ved universitetene i Oslo og Bergen å finne ut av hvilke ord nordmenn bruker når vi omtaler andre.

Hvilken kategori tilhører du?

– Språkrådet forbyr ikke ord, men vi oppfordrer folk til å ta hensyn til dem de snakker om eller med, sier Øystein Baardsgaard i Språkrådet til NRK.no.

– Selv om du velger et ord du ikke mener noe vondt med, kan ordet oppfattes annerledes av den som leser eller hører ordet.

Resultatet av undersøkelsen vil bli presentert på Språkrådets konferanse «Språkdagen 2013 – Troll i ord?», som arrangeres i Oslo 12. november. Tar du testen, kan du imidlertid allerede nå se hvilken kategori du plasserer deg i: Språklig formell, språksmart, språklig gjennomtenkt eller språklig støtende.

Artikkelen fortsetter under bildet

Test: Har du en støtende språkbruk?

Dette er et eksempel på noen av spørsmålene du får i testen. Undersøkelsen er helt anonym.

Foto: Skjermdump NRK.no

Hva er riktig?

Stipendiat Edit Bugge ved UiB håper så mange som mulig tar testen, slik at forskerne kan få en indikasjon på hva folk oppfatter som støtende eller passende språk.

– Ulempen med slike undersøkelser, er at vi selvfølgelig ikke kan vite om folk svarer det de egentlig mener, eller om de forsøker å svare det som er «riktig». Men det er kanskje også interessant å vite hva folk tror er rett?

Les også: - Inkludér de funksjonshemmede!

Ifølge Bugge kan resultatet av testen gi deg en indikasjon på om du er moderne eller «gammeldags» i språkbruken. Du trenger ikke gå mange år tilbake i tid før ord som var korrekt å si da, oppfattes som støtende i dag.

– Feil bruk av en type ord kan få store konsekvenser. Både for mottakeren som føler seg støtt, og for avsenderen som risikerer sanksjoner, sier Bugge.

Hun påpeker at Stortinget er blant dem som har regler om at de ikke tillater upassende språkbruk, men de har ikke laget uttømmende lister over hvilke ord som regnes som upassende.

Bedre kunnskap

Lars Erik Brustad er daglig leder i Norsk nettverk for Down syndrom. Han mener kunnskapen blant befolkningen har kommet langt de siste tiårene når det gjelder å omtale mennesker med Downs syndrom.

– Det er nesten ingen som sier «sinnssyk» eller «åndssvak» lenger, og «mongo» er et ord du kanskje overhører i enkelte ungdomsmiljøer, forteller Brustad.

Kulturstrøm

  • Spektakulær, men ustø eventyrfilm

    Disneys «Mulan» kom som tegnefilm i 1998. Nå er nyinnspillingen tilgjengelig for norske seere. – En film som halter litt underveis, men som reddes inn av en storslagen eventyrfølelse og stilsikker kampsport, skriver Filmpolitiet. Terningkast 4.

    Filmen «Mulan», 2020.
    Foto: Disney+
  • Film for den katte- og juleglade

    «En julegave fra gatekatten Bob» er en oppfølger til «En gatekatt ved navn Bob» fra 2016. Som sist er filmen basert på livet til en narkoman gatemusikant som reddes av katten Bob. – Julefeelgood for katteelskere, skriver Filmpolitiet. Terningkast 3.

    BOBS SISTE HOVEDROLLE: Dette ble den siste filmrollen for gatekatten Bob, som dessverre gikk bort sommeren 2020.
    Foto: Another World Entertainment