Hopp til innhold

Er det greit å si «sigøynermusikk»?

NRK skal gå gjennom språkreglene sine og finne ut om etablerte ord er moden for skraphaugen. Du kan være med og foreslå hvilke ord som skal ut.

Sigøynermusikk

Ordet «sigøyner» er på full fart ut av språket. Samtidig er det uklarhet rundt hvordan man skal omtale sjangeren «sigøynermusikk». Dette er blant ordene som NRKs språkstyre nå skal gå gjennom. Bildet viser den kjente balkanske musikeren Goran Bregovic sammen med rommusikere på gata i Sarajevo.

Foto: Amel Emric / Ap

NRK skal se på hvilke ord som det er greit å bruke ved omtale av ulike minoriteter. Det har vært interne retningslinjer for dette i 15 år men det er noen år siden forrige gjennomgang.

Lista består av ord og begrep som deles opp i om de er OK å bruke, om man bør være forsiktige med dem, eller om de skal unngås.

For eksempel sier NRKs språklige kjørebok at det er greit å bruke ordet «etnisk minoritet», mens man skal være forsiktig med å bruke «ikke-vestlig», samtidig som man skal helt avstå fra å bruke ordet «farget».

Se dagens regelverk her

Send inn ditt forslag

Erik Bolstad

Erik Bolstad sier at NRK i liten grad opplever klager på hvordan minoriteter omtales, men at det kom masse klager på at Barack Obama omtales som «USAs første svarte president».

Foto: MOEN,JØRN H. / Dagbladet

Nå inviteres NRKs brukere til å sende inn forslag på ord knyttet til minoriteter som må vurderes på nytt og eventuelt tas ut av bruk.

Klikk på denne lenken for å sende inn ditt forslag

NRKs konstituerte språksjef Erik Bolstad sier at det har skjedd en stor utvikling de siste par årene i hvordan den jevne nordmann omtaler minoriteter.

– I fjor svarte 15.000 nordmenn på en språkundersøkelse hos NRK , og den viser at bare sju prosent av befolkningen synes det er greit å bruke ordet «neger». Samtidig er dette et ord som Språkrådet så seint som i 2000 mente var greit å bruke. Og først i 2007 sluttet politiet helt å bruke ordet, sier Bolstad.

I et av spørsmålene i undersøkelsen hadde deltakerne mulighet til å velge mellom å skrive at en kvinne var «svart», «afrikansk» eller «neger». 20 prosent valgte «svart», 73 prosent «afrikansk» og 7 prosent «neger». Menn over 50 var de eneste som fortsatt mente at ordet «neger» var greit.

Bolstad sier at NRK i liten grad opplever klager på hvordan minoriteter omtales, men at det kom masse klager på at Barack Obama omtales som «USAs første svarte president», selv om det ifølge reglene er greit å bruke.

– Det kan ha en sammenheng med at man i USA har gått noe bort fra «black» og heller bruker «african-american», tror Bolstad.

«Sigøynermusikk»

Han mener at hovedproblemet med språkbruk rundt minoriteter i NRK kan være at man snakker om etniske grupper når det er helt irrelevant – og at dette skaper problemer.

– Hvilke endringer ser du for deg i språkreglene?

– Ordene «sigøyner» og «rom» må vi se nærmere på. Det er en tydelig forventning i folket om at «sigøyner» ikke lengre skal brukes. Samtidig ønsker enkelte i musikerkretser fortsatt å bruke ordet «sigøynermusikk», mens andre bare vil omtale dem som «romfolk» eller «rumenere». Så her må vi gå opp ei løype, sier Bolstad.

Ved den nevnte undersøkelsen på NRK.no var det kun 13 prosent som følte det naturlig å benytte termen «sigøyner», mens hele 63,8 prosent valgte «romfolk».

«Islamister» under lupen

Han mener også det er på tid å skape et klarere skille når man snakker om «islamister».

– Ordet er nokså stort og upresist, og det er ikke riktig å gruppere moderate deler av Det muslimske brorskap sammen med Boko Haram, sier Bolstad.

De språklige klagene NRK får mest av i dag handler imidlertid ikke om omtale av minoriteter.

– To tredeler av klagene vi får på språk går på bruk av ordene «kødd» og «herregud». Men det er først i neste omgang at vi skal ta for oss retningslinjer rundt bruk av banneord, sier Bolstad.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober