Johann Grip
Enkle dikt
Cappelen 2003
Med økt utdanning, vokser også evnen til å gjøre det enkle vanskelig. Litt fleipete kan man si at ofte er det å bruke mange vanskelig ord det mest synlige resultatet av lang utdanning.
Med danning, altså for eksempel det å ha fordøyd store mengder litteratur og gjort den til sin, stiller det seg annerledes. Er man dannet på et nivå som Johann Grip er i ”Enkle dikt”, har man evnen til å gå motsatt vei og gjøre det vanskelige enkelt. Derfor heter også samlingen helt programmatisk ”Enkle dikt”.
Å bli hentet
Et godt eksempel er diktet ”Hentet”, som tar utgangspunkt i en situasjon mange småbarnsforeldre kjenner fra barnehagen: Sunniva, du er henta! roper de andre ungene, og Sunniva slipper det hun har i hendene og løper hvinende nedover skråning og rett i armene på den som er kommet for å hente.
Helt fram hit skildrer Grip hendelsen i en tilnærmet normal prosa, selv om den er delt i korte vers. Men herfra skjer det noe kraftig med rytmen. Den blir jambisk, stavelsene skifter lett - tung, lett - tung osv. Les de de siste sju radene på denne måten:
HENTET
Barn
har en egen måte
å bruke språket på.
I barnehagen der
sønnen min går,
blir de for eksempel "henta".
Sunniva, du er henta! roper
de, når for eksempel Sunniva
blir hentet, og Sunniva
slipper det hun har i hendene
løper hvinende
nedover skråningen
rett
i armene på den
som står ved porten
og er kommet for å hente.
Når også jeg en gang
får øye på
at noen står i porten
og skal hente meg
da håper jeg
at det vil skje
nøyaktig slik
Skikkelig fyllekule
En konkret, hverdagslig hendelse blir løftet ut og holdt opp gjennom den flotte jambiske rytmen i de siste setningene. Samtidig skaper diktet en effektfull kollisjon mellom det barnlig naive og konkrete i hente-situasjonen og noe langt større - en form for dødsbevissthet - i de siste linjene.
Slik er det i mange av Johan Grips dikt. Han forener kosmisk og menneskelig undring over store og små ting i en form som er umiddelbart tilgjengelig, ofte med humor, og hele veien med kvalitet.
Til overmål avslutter han med en skikkelig fyllekule av et dikt, "Etter bryllupsfesten", der dikterjeget går seg vill på øya Smøla utenfor Kristiansund. Foruten å være en skikkelig grøsser-historie full av rå komikk, er også dette diktet dannet helt til fingerspissene - av klassisk versemål.
Av Tom Egil Hverven
Kulturnytt, NRK P2, 13. mai 2003