Fra soloppgang til solnedgang skal en god muslim verken spise, drikke eller ha seksuell omgang. 900 millioner muslimer verden over blir berørt av denne fastemåneden, 70 000 av dem bor her i Norge.
Slitsomt
To ganger har Kadafi Zaman prøvd å henge med de strenge kravene til muslimsk faste, men fjernsynsreporteren innrømmer gjerne at han ikke klarte å henge med særlig lenge.
Skal man henge med de strenge kravene som stilles blir man ganske enkelt utmattet, mener Zaman. I hvert fall her i Norge, hvor det forventes at arbeidstempoet er det samme, også denne måneden. I muslimske land er det stor forståelse for at produktiviteten avtar så lenge fasten pågår, noe man savner i norsk arbeidsmiljø.
Renselse
Belønningen for å følge skriften i fastetiden er renselse og tilgivelse. Det er en slags menneskelig/åndelig variant av å ha bilen på service, og man får trenet seg selv i kontroll og selvbeherskelse, sier Zaman.
Men ramadan dreier seg også om å sette seg inn i hvordan de fattige har det. Føle sult og savn på kroppen. Og fastetiden er også tid for å gi gaver til de fattige. En spesiell variant av dette opplevde Zaman da han dro til Mekka for noen år tilbake. Dit kom søkkrike arabere og rigget til gigantiske matstasjoner for fattige pilegrimer som hadde trøbbel med å klare den økonomiske belastningen en slik pilegrimsreise førte med seg.
Høydepunktet for ramadan er når fasten avsluttes, og man arrangerer store familiefester med masse god mat og gaver.
