Mette Newth
En plass i verden
Aschehoug 2006
Av Anne-Stefi Teigland
Unggutten Nelson Columbus (Nelson etter frihetskjemperen Nelson Mandela, Columbus etter oppdageren Christopher Columbus) blir tatt til fange av opprørshæren LRA (Lord Resitance Army eller Herrens motstandshær) på selveste 13- årsdagen. I tre år kjemper han for dem, mot seg selv og alt han står for, i håp om at han på denne måten kan redde moren som også er tatt til fange. De andre familiemedlemmene er brutalt slaktet ned av hæren han blir en del av.
Som 16-åring sendes han til Norge for å drepe to av hærens avhoppere. Her møter han ved en tilfeldighet norske Katrine, som etter en brutal voldtekt har tatt navnet Roxanne, og Atra, Katrines kosovoalbanske venninne. Møtet mellom de tre er kort, men setter varige spor etter seg. Nelson finner sin plass i verden og Roxanne/Katrine finner tilbake til seg selv.
Overgrep
Det er ikke første gang Mette Newth skriver om overgrep og undertrykkelse. Bak seg har hun flere sterke romaner, som "Bortførelsen", "Det mørke lyset" og "Forandringen", for å nevne noen. I "En plass i verden" formidler hun først og fremst kunnskap om barnesoldatene i Uganda. Boka har et etterord hvor tittelen er nettopp "Barna som ikke leker krig", men også Katrine som har vært utsatt for overgrep, får slippe til med sin stemme. Og gjennom kosovoalbanske Arta gir Newth verdifull innsikt i problemstillinger knyttet til flyktningers kår i dagens Norge. Arta skammer seg over å tilhøre et folk som ble "smittet av kollektivt vanvidd". Mette Newth lar henne forme et av bokas hovedbudskap, og slik får også Arta sin plass i fortellingen:
"Før eller siden måtte dét sies som så mange her i landet ikke skjønte: Folk som Nelson og hun selv hadde ikke vært utsatt for en ulykke eller naturkatastrofe. De var begge offer for krig. Langvarig, hatefull kamp om makt."
For mange elementer
Det er en sterk tekst. De verste grusomhetene blir vi heldigvis spart for. Informasjonen vi får er mer enn nok til at vi greier å forestille oss resten. Men Mette Newth har mye hun vil ha sagt, og det på relativt få sider. Den tematiske veven er tett, og særlig i den siste delen – etter at Nelson har kommet til Norge – oppstår det problemer i forhold til romanens troverdighet.
Noen ganger går det litt vel fort fremover, vi får for eksempel ikke vite hvordan Nelson kom seg til Norge. Andre ganger svekkes fremdriften av unødvendige sidespor, som i kapittelet der Nelson handler dop. Min største innvending er likevel at Mette Newth denne gangen vegrer seg for å overlate konklusjonene til leserne. Svarene er formet i kursiver, gjentagelser og dveling ved gode poenger. Litt av kraften har dermed gått tapt. Og det er synd, for boka berører viktige menneskelige, moralske og kulturelle spørsmål. Den fortjener å bli lest.
Boktilsynet, NRK P2, onsdag 1. mars 2006