Flere plateomtaler finner du her!
Camilla Granlien er en av de unge sangerne i Norge som har valgt å bli profesjonell folkemusikere. Som vokalist møter vi henne noen ganger med eget band, andre ganger som medmusiker i ulike, sett med folkemusikkøyne, utradisjonelle prosjekter, eller som her på plata «Begjær», som soloutøver med sanger fra Gudbrandsdalen.
Kontrollert og godt
Granlien synger kontrollert og godt, og varierer uttrykket med ulike folkemusikalske stemmeteknikker, uten at det virker pålesset.
Riktignok sprekker stemmen noen ganger, men jeg liker den uanstrengte framføringen, de små, nesten uhørlige trillene og noen ganger en bitteliten vibrato.
En perle
Jeg liker dynamikken i framføringen, produsert fram nært og tørt. Hun synger dessuten rolig, med viktige pauser som gir oss mulighet til å få med oss hva hun synger om. For det er noe av det viktigste med slike vokale soloprosjekter: at historiene i sangene kommer tydelig fram.
Granlien synger om skjønne jomfruer, dronninger og konger, ulykkelig kjærlighet, om kjemper og troll, og om hoder som ruller. Tekstene og melodiene har Granlien samlet direkte fra sine kilder, eller rekonstruert fra nedtegnelser.
Plata «Begjær» er blitt en liten perle; delikat både som musikk og i innpakningen - med et 70-talls inspirert cover som inneholder sangtekstene og bakgrunnsinformasjon. Og med en liten påminnelse fra Granlien: «Husk: En ridder trenger ikke være en mann i rustning, og jomfru er en tittel og ikke nødvendigvis en tilstand…»
Kulturnytt, NRK P2, 10. januar 2006.