Frontfigur Jonathan Donahue
Etter oppvarming fra Bergensbandet Poor Rich Ones var stemningen stor da Mercury Rev inntok scenen.
De amerikanske rockerne er ikke plagsomt utadvendte, selv om de tar seg godt ut i solbriller og skinnjakker. Av og til fikk publikum et lite smil fra frontfigur Jonathan Donahue, men for det meste befant de seg i sin egen lille verden - en verden av gitarbasert melankolsk rock.
Røffere enn vanlig
Mercury Rev fungerer likevel bra som liveband. Sangene fikk et røffere preg enn vi er vant til fra platene, og lyden satt som den skulle fra første stund.
Konserten bød på flere store øyeblikk, blant annet stemningsfulle versjoner av "Holes" og "Nite and Fog".
Donahue utnytter den lyse skingrende stemmen sin til det ytterste, og til tider ble stemningen drømmende, nesten elektrisk. Et annet høydepunkt kom på slutten av konserten, i form av et langt instrumentalparti med en forrykende sag-solo.
Ikke full klaff
Likevel sitter jeg med følelsen av at noe manglet. Enkelte sanger klaffet ikke helt, og innimellom virket det som de spilte på rutinen. En skulle tro at "Goddess On A Highway" ville bli et naturlig høydepunkt, men den ble bare tam og litt likegyldig.
Likevel leverte Mercury Rev nok gode sanger, og nok god stemning til at det ble en hyggelig opplevelse, verken mer eller mindre.
Tekst: Roy Strømsnes
Foto: Tor Erling Thømt Ruud