En god latter forlenger livet

Da Hippokrates besøkte Demokrit oppdaget han at latter var god medisin.

Demokrit (Coypel)
Foto: Wikipedia

HØR: Studio Sokrates: En god latter forlenger livet. Humor i jazz og filosofi, del 9

Da latteren ble medisin

Hippokrates (460-370) levde samtidig med Demokrit fra Abdera. Om de møtte hverandre vites ikke. Men en liten samling tekster som kalles Pseudo-Hippokrates beretter om et møte mellom de to, og de skal ha blitt kompiser med én gang, selv om Hippokrates skal ha vært skeptisk til abderitten Demokrit til å begynne med.

Saken er den at grekerne i antikken mente at folk som kom fra byen Abdera var dumme. De var grekernes Molboer. Philogelos, « lattervennen » en samling vitser fra antikken har flere molbohistorier om abderittene – til tross for at to av filosofihistoriens storfisker, Protagoras og Demokrit begge var abderitter.

Hvor i kroppen sitter latteren?

Det var Demokrits sambygdinger som sendte bud etter Hippokrates. Nå var Demokrit blitt smårar, mente de. Han satt i hagen sin hele dagen, dissekerte et dyr og skrev kruseduller i boka si, mens han stadig lo og småsnakket med seg selv. Av og til slo han opp i tykke bøker og leste litt, så skrev han flere kruseduller og fortsatte å le. Demokrit ville finne ut hvor hen i kroppen latteren har sin plass. Kort sagt: En tidlig versjon av «the nutty professor».

Og abderittene var bekymret.

Hippokrates lot seg føre fram til Demokrit som hilste ham vennlig og ba han slå seg ned. Etter å ha studert Demokrit en stund finner Hippokrates ut at det Demokrit driver på med - å søke etter visdom – faktisk er den beste medisin for alle mennesker. Ikke minst setter Hippokrates pris på Demokrits muntre livsholdning – latteren minnet nemlig om den type helbredende krampetrekninger som Hippokrates selv ofte framkalte hos sine pasienter.

Hvit julerose

Helleborus niger heter den på latin. Hippokrates var begeistret for denne planten fordi den framkaller kramper og brekninger, driver ut avføring og urin – (Ikke prøv dette hjemme) – og i store doser paralyserer den sentralnervesystemet. Antikkens medisin hadde stor tro på urter som framkalte kramper og drev saker og ting ut av kroppen. Men det virkelig snodige er dette:

Den gode latteren kan også framkalle kramper. Den som kastes ut i ufrivillige latteranfall kan ende med å tisse i buksene – mens kroppen hjemsøkes av ukontrollerbare latterkramper. Likheten mellom urtebehandling og en velutviklet latterkule må ha fått legene til å tenke på latteren som medisin – og dette er ett av de «vitenskapelige resultatene» som omtales etter Hippokrates møte med Demokrit. En god latter forlenger livet.

Art Pepper og Sony Stitt.

I epilogen på sin selvbiografi skriver Art Pepper noen linjer om hva han tror «det dreier seg om» i livet eller i jazzen. Det er ikke til å unngå at man stiller seg slike spørsmål og det er heller ikke til å unngå at man da havner i filosofien. «Jeg fikk en nådegave», skriver han, «på mange måter må jeg si at jeg fikk en gave. Jeg klarte å holde ut, og å akseptere. Jeg holdt ut fengselsstraff for å ha foretatt meg saker og ting som samfunnet ikke tolererer. Jeg tystet aldri og når det gjelder musikken – så var den bare der. Det var bare å få den ut. Jeg visste alltid at musikken var der – alt jeg behøvde å gjøre var å få den ut»

Så forteller han om et møte med saksofongiganten Sony Stitt som troppet opp på en av Arts spillejobber i San Francisco. «Kan jeg få spille» sa Stitt. Begge spilte altsaksofon og begge var musikere i toppklassen. «Sure», svarte Art - «hva skal vi spille?» «Cherokee» foreslo Stitt. Cherokee var Charlie Parkers glansnummer – mange jazzmusikere bruker dette nummeret til å spille amatører i senk. Man teller opp hurtig og når refrenget kommer mister amatørene oversikten og faller ut.

Cutting contest

Stitt talte opp i et helsikes tempo – og da han skulle improvisere spilte han omtrent førti vers der han la for dagen alt han kunne og mestret på altsaksofon. Mens Art Pepper satt og nikket og ventet. Art hadde sprøytemerker på armene, han var hekta, han var halvfull på brennevin, kona hans ville skille seg, han mente å se narkotikapoliti stå ved inngangsdøra ved klubben og så slutter Sony Stitt med ett. Tar hornet ut av kjeften og kaster et blikk på Art: «Din tur!»

«He’d done all those things, and now I had to put up or shut up or get off or forget it or quit or kill myself or do something» «Jeg glemte alt – og alt kom ut av meg. Jeg spilte mye dristigere enn jeg ellers torde, jeg spilte helt forskjellig fra Sony. Jeg lette og fant – min egen vei, og det jeg fant og kom ut med nådde fram til publikum, de ropte til meg. Til slutt skreik de til meg. Jeg kikka bort på Sony – og han bare nikket til meg..» «All right» sa han. Art Pepper legger til – og dette er sluttordene i selvbiografien hans: «And that was it. That’s what it’s all about» (Straight Life, s 476)

Musikken

Og hvor bringer dette oss? Ikke særlig langt, er jeg redd for. Men jeg tror man kan si at dette gir oss en anledning til å knytte en refleksjon til dette med å følge «kallet», eller «å styre sin egen drage i vindkastene». Demokrit strevet med å lokalisere latterens sted i kroppen – og han mistet kontakt med sine sambygdinger – lykkelig uvitende om at de var bekymret for ham. Art Pepper ser ut til å ha funnet kvintessensen i de magiske øyeblikkene som kontakten med musene ga ham. «Thats what it’s all about» slutter han.

I denne utgaven av Studio Sokrates presenterer Knut Borge to av Peppers innspillinger, og nedenfor ligger lenker som sender deg til nettstedet AMG. Der finner du alle opplysninger om musikken. Og vi hører gjerne fra dere – send en e-post til Studio Sokrates og la oss få greie på hva dere tenker om ukens nettsider og radioprogram

1: Tickle Toe

2: Birks Works

Kulturstrøm

  • Skal lage nytt studioalbum

    Coldplay skal jobbe med et nytt album neste år, ifølge Mat Whitecross som er regissøren bak filmen «A Head Full Of Dreams», som forteller den 20 år lange historien om bandet, melder underholdningsnettstedet NME. – De har hatt pause i år, noe de ikke har for vane, sier Whitecross til nettstedet. Det nye studioalbumet blir Coldplays åttende.

    Coldplay
    Foto: GEOFFROY VAN DER HASSELT / AFP
  • Filmanmeldelse: Rafiki

    Den Kenyanske filmen Rafiki ble først bannlyst i hjemlandet, der likekjønnede forhold er straffbart med opptil 14 års fengsel. Dette understreker bare temaet i denne historien, som er en varm og øm fortelling om homofil kjærlighet som blir møtt av samfunnet på brutalt vis, mener NRKs anmelder. Terningkast 4.

    Rafiki
    Foto: Europafilm