Hør:
Det er Sokrates
som forteller om sin samtale med kjærlighetslærerinnen sin, Diotima - og denne samtalen står å lese i Platons dialog Gjestebudet. (Symposion).
Sokrates forteller om sitt møte med elskovslærerinnen Diotima...
Eros er egentlig et ønske om å gjøre seg selv udødelig - å individualisere seg - å formere seg, og denne sterke urkraften er der fordi vi ser at vi selv forandrer oss, forfaller, beveger oss - halter og humper oss stadig videre på vår ferd gjennom steinrøysa - på vei til den store elva som grekerne kalte Thanatos: -Floden som skiller de levende fra de dødes rike...
Kjærlighetsstigen
Som vanlig er når Platon fører pennen beveger vi oss fra det enkle og begripelige og oppover mot abstraksjonen og det mindre handfaste. -Den som har opplevd mange erotiske eventyr, sier Diotima; - vil før eller siden tråkke med begge bena ut i den filosofiske selvrefleksjonen. -Hvem var den beste? -Hvem ga meg størst nytelse? -Hva var det jeg lot meg friste av? Som en slags filosofisk gjennomtrekk kommer spørsmålet: -Finnes det et større og rikere område å ta mitt begjær til? -Hva er det, dette begjæret mitt et begjær etter?
Filosofi
betyr kjærlighet til visdom. I vår streben etter udødelighet - som ligger til grunn for vår vilje til å formere oss - kan vi komme til den innsikt at det er mer verd å skape noe mer varig og stabilt enn en baby. Babyen vil jo i sin tur vokse opp og inn i akkurat det samme dilemma som er grunnen til at den eksisterer - derfor er ikke yngelproduksjon annet enn en surrogatløsning.
Barnet - et omsonst fosøk på å gjøre seg selv udødelig i følge Platon
Først når visdommens lys viser veien for den erotiske pilgrim kan portene åpnes til det rike der virkelig udødelighet holder hus. Det er ikke lett å utsi klart hva denne utdødeligheten består av - men en pekepinn kan være Platons egen innsats: Han reiste et filosofisk byggverk som ennå ikke har sluttet å interessere. Etter nesten to tusen fem hundre år.
Ding-dong
svarte Lester Young (1909-59)en journalist som stilte et dumt spørsmål. -Det er gjennomtrekk her, sa han hvis han opplevde rasefordommer, og steinknuser var hans henvisning til trekkspill. Lester var en av de mest oppfinnsomme bidragsyterne til slangen blant jazzmusikere. Dermed plasserer han seg i selskap med filosofene - ikke minst Platon, som har etterlatt seg et sinnrikt apparat av begreper og metaforer til bruk i selverkjennelsens tjeneste.
Prez
The President kalte Billie Holiday Lester, og Prez er Lesters vanligste kallenavn. Han fornyet saksofonkunsten samtidig med Coleman Hawkins, en helt egenartet klang og tone - og musikkeksemplene i denne utgaven av Studio Sokrates viser den helt unge Lester Young.
Ja, en ting til: Har du synspunkter på det du nå har lest - eller på radioprogrammet - ikke nøl med å kontakte oss som lager Studio Sokrates
Musikken
1:
Tittel : SHOE SHINE BOY
Kompon. : CHAPLIN, SAUL
Komp-år : 1936
Utøver : JONES / SMITH INCORPORATED (USA) : SMITH, CARL (TP) + YOUNG, LESTER (TS) + BASIE, COUNT (KLAVER) + PAGE, WALTER (BASS) JONES, JO (TR)
Genre : JAZZ SWING
Besetn. : KVINTETT
Innspilt: 19361009 Utgitt: 19870000 Spor: 0016 Tid: 0248
Platetit: SWING - SMALL GROUPS 1931-1936
Merke-nr: BBC CD 666
Medium : CD Antall: 1
2:
Tittel : WAY DOWN YONDER IN NEW ORLEANS
Kompon. : LAYTON, TURNER (USA)
Tekstf. : CREAMER, HENRY (USA)
Utøver : YOUNG, LESTER (USA) (SAXOFON) + BASIE, COUNT (KLAVER)
Genre : JAZZ
Besetn. : INSTR
Innspilt: 1936 Utgitt: 1988 Spor: 0019 Tid: 0210
Merknad : FOR UTØVERE SE OMSLAG
Platetit: LESTER-AMADEUS - LESTER YOUNG WITH COUNT BASIE 1936-38
Merke-nr: PHONTASTIC PHONT CD 7639
Medium : CD Antall: 1 Epoke: 1930
Studio Sokrates om Lester Young og Platons Symposion, 16. mars 2002
