En gang må være den første!

Av Helge Grønhaug

Beatles-bukser var laget av et rutete, noe kjipt stoff og kunne minne litt om sånne arbeidsbukser som de bruker i næringsmiddelindustrien.

Ekte Beatles-bukser var hvite og svarte med noe grått i.

Mine Beatles-bukser var brune!

HØR: Kåseri: "Den første gang"

Jeg går ut fra at buksene ble sydd etter en del påtykk, tyt og mas, men de satt rart - og de klødde! De sto også dårlig til den hjemmesydde boblejakken, og uansett hvor mye jeg trakk nakken ned mot kragen for å kaste skygge med langt hår, så sto skyggen av ørene ut som hankene på en tekanne, eller rettere: en sånn Snurre Sprett pokal, for den har to!

Første singel

Den første singelplaten jeg kjøpte, helt aleine og for mine egne penger, var "All My Loving". Då var jeg åtte år gammel!

Jeg hadde fått noen plater til jul, visstnok innkjøpt i en musikkhandel og på anbefaling av en sympatisk ekspeditør, men de inneholdt tyske versjoner av sanger jeg verken kjente eller likte. Det var for eksempel en taktfast tysk Jenka og en glatt tolkning av "Speedy Gonzales".

Men den første platen jeg kjøpte sjøl var altså "All My Loving" med The Beatles! Den ga jeg senere til en jente nede i gaten i bytte mot et slitt eksemplar av "She loves you".

Platespilling på denne tiden ble gjerne foretatt ute i det fri på små, batteridrevne platespillere av tvilsom kvalitet. Platene ble oppbevart i egne mapper, eller album, og slept fra den ene solveggen til den andre.

Det hendte at vi hadde flere platespillere gående på en gang. Det knitret og sprakte, mens lyden gynget fra solskeive singelplater. Jeg husker at vi en gang brukte en time, minst, i et forsøk på å synkronisere avspillingen av det som må ha vært Jailbird Singers gruoppvekkende fortolkning av "Där björkarna susa" på to Bambino platespillere - samtidig.

Med økende alder kom også et økende alvor!

Første LP

Den første LP platen jeg kjøpte var "Stand Up" med Jethro Tull!

LP'er var egentlig nokså dyre, og jeg hadde ikke så veldig mye penger. Dermed ble det viktig å kjøpe noe som ga ekstra "Value for Money".

- Sgt Pepper hadde dette i rikt monn: Her var det dobbeltcover - jeg gjentar – dobbeltcover - med bilder i gilde farger og et vedlagt ark med ting du kunne klippe ut. For eksempel en bart!

Stand Up hadde også dobbeltcover. På fremsiden var en tegning av bandet sittende og liggende som gnomer, men når du åpnet opp, så spratt hele orkesteret frem som en bøling pappfigurer. Platen var dessuten kultivert og dannet – og musikalsk avansert – særlig gjennom låten "Bourée" signert Johan Sebastian Bach. Dette var tidlig engelsk PROG på sitt aller, aller beste.

Det er en første gang for alt mulig

– Og mange førsteganger er gudskjelov glemt:

Den første gangen jeg åt pommes frites.

Den første gangen jeg tok turen over bekken etter vatten.

Den første gangen jeg vasket opp.

Andre førsteganger biter seg fast, vokser, og blir viktige.

Den første James Bond-filmen jeg så var for eksempel "Thunderbal". Den så jeg på gamle Eldorado Kino i en alder av tolv år og i følge med min far.

Det ble etter hvert en tradisjon. Hver gang det kom en ny James Bond-film gikk vi på Eldorado. Min far og jeg. Der satt vi alltid på de samme plassene og åt lakrisbåter, og så James Bond. Nå er han blitt oldefar! Jeg er blitt bestefar! Og begge sovner når vi prøver å se en av de gamle filmene om igjen. Enten det er Sean Connery med hatt, eller Roger More på slalåmski!

Den første gangen jeg ikke fant sko som passet! Den kommer jeg tilbake til seinere.

Den første gangen jeg sto på skøyter(!) .. faller pussig nok sammen med den siste gangen jeg sto på skøyter!