Saksofonvirtuosen Jan Garbarek er ute med ny plate, den første på seks år siden dobbeltalbumet «Rites». Dessuten fikk han nylig Norsk kulturråds ærespris på 250.000 kroner.
Utallige er de plater og priser han har på samvittigheten siden han platedebuterte på slutten av 60-tallet.
De siste årene har vært fylt av reiser og turner for jazzmusikeren
Jazzmusikeren Jan Garbarek er ute med sin første plate på seks år, «In Praise of Dreams». Samtidig ble han nylig tildelt Norsk kulturråds ærespris på 250.000 kroner. Foto: Tor Richardsen / SCANPIX.
som stortrives når han står på en scene og må improvisere - med andre ord levere der og da. For egentlig er han litt lat, innrømmer han. Han må gjerne ha noe som dytter ham i ryggen.
- Men med årene har jeg nok fått et større behov for å strukturere, sier han. Mens mine andre plater er langt mindre planlagt, er denne langt mer styrt. Musikken i alle ledd har jeg satt sammen selv.
- Så det er mer av deg her?
- Ja, du må nesten kunne si det.
Egentlig litt lat
Selv om det er seks år sidene siste plate, er ikke «In Praise of Dreams», noe han har ruget på i lang tid. Det har vært seks år med reiser, turneer og medvirkning på andres plater, uten at han egentlig har tenkt på noen egen plate.
- Jeg er nok litt lat, innrømmer han.
- Med årene har jeg fått behov for litt mer struktur, forteller jazzmusikeren Jan Garbarek som nå er ute med sin første plate på seks år, «In Praise of Dreams». Foto: Tor Richardsen / SCANPIX.
Men så hadde det seg slik at han ble spurt av en venn om å lage musikk til en kortfilm på oppdrag av NSB. Musikken laget han mens han var på turné og lagret det på sin bærbare datamaskin. Og da han kom hjem, hadde det ikke riktig sluppet taket, han var ennå i siget, og så ble det til at han lagde en låt til og syntes det gikk greit. Og han fortsatte:
- På et par måneder hadde jeg skissen til hele plata, forteller han.
Ekstra løft
Da han så begynte å gjennomgå skissene, var det han tenkte at han kunne få inn andre musikere i tillegg.
- Jeg lurte rett og slett på om jeg ikke kunne gi den et ekstra løft ved hjelp av annen input, sier han.
Dermed var han i gang. Den første han tenkte på, var den fransk-afrikanske trommeslageren Manu Katché. Det var en musiker Garbarek hadde jobbet med tidligere, og som var vant til å jobbe med kjente rytmemønster mer enn improvisasjon.
- Han er veldig uredd for sånt, forteller Garbarek, som dro til Paris hvor de jobbet sammen. Og med trommeslagerens bidrag i bagasjen, kunne Garbarek bygge videre på det Manu Katché hadde tilført.
På is
Men Garbarek hadde lyst til å ha med et instrument i tillegg. Første jobbet han med en liksom-bratsj som han hentet fra computeren og var fornøyd med resultatet. Så ringte han nølende til den amerikansk-armenske bratsjisten Kim Kashkashian. Han var skeptisk i utgangspunktet, for Kim hadde friår og var egentlig vant til å jobbe på en helt annen måte. Men dersom Garbarek kunne komme til Boston, var saken grei.
Som sagt, så gjort. Garbarek dro til Boston med bagasjen full av musikkfiler som han hadde spilt inn hjemme.
- Ja, jeg var altså en tur i Boston og i Paris og fikk de andre musikerne med på den måten. Sammen med mitt eget, tok jeg alt materialet med meg i studio, og i fjor vår var plata ferdig. Den har egentlig bare ligget på is og ventet på en passende anledning. Jeg hadde nesten glemt den, forteller Garbarek.
Inspirert av lyrikk
Så gjenstår bare det polske innslaget. Riktignok er navnet Garbarek polsk, men Jan er så norsk som noen, født som han er på Mysen og oppvokst i Oslo med trøndersk mor og utallige gårdsbesøk i Trøndelag opp gjennom oppveksten. Han hadde lenge liten kontakt med sine polske slektninger, og først de siste årene har det blitt noe å snakke om.
Nei, det polske innslaget kommer fra lyrikeren, Wislawa Syzmborska, som i 1996 tid ble belønnet med nobelprisen i litteratur.
- Jeg leter ofte i lyrikkbøker når plateselskapet ringer og maser om tittel. Lyrikere skriver ofte slående, komprimert og gåtefullt. Tittelen «In Praise of Dreams» peker heller ikke mot noe direkte, men kan tolkes på mange måter. Og Syzmborskas billedverden passet bra, mye av plata er nettopp inspirert av det hun har skrevet, forteller Garbarek.
Scenografi
Dermed er plata komplett. Garbarek forteller at han liker å se albumet i et scenografisk lys hvor de forskjellige rollene komme inn på scenen etter hvert i form av akustiske instrumenter. Disse er direkte og dynamiske, mens den elektroniske lyden har noe mer statisk ved seg. Det er med andre ord den som bygger opp rommet som er rundt.
- Det er som om rommet trekker seg sammen og vider seg ut, ofte bare ved hjelp en ev enkelt tone. Dette blir bare en del av musikken, sier han og blir glad over å høre at plata oppleves som veldig «garbareksk»:
- Den er vel ikke falt så langt fra stammen. Jeg har jo bare meg.