– Vi kan jo ikke begynne å snakke engelsk med hverandre!

– Vi må være glade i språket vårt, snakke det, og pleie det. Hvis ikke mister vi oss selv. Er det ikke en del av vår identitet? Hvorfor skal vi bli smittet av det engelske? Vi er jo det vi er. Og språket en del av nordmannen, svensken, islendingen eller dansken. Hva er vi uten? spør hun.

På oppdrag fra Språkrådet har Opinion undersøkt hvilke holdninger nordmenn har til de skandinaviske språkene. Én av tre unge nordmenn velger minste motstands vei og snakker engelsk til dansker.

• Språkrådets undersøkelse

For den islandske sangeren Páll Óskar Hjálmtýsson kommer de skandinaviske språkene på en klar andreplass, selv om han har hatt dansk på skolen siden han var ti år. Islandsk snakker han heller ikke med andre skandinaver.

– Hallo! Islandsk er det mest upraktiske språket i verden. Det er også veldig vanskelig å lære, men hatten av for dem som prøver, sier han.

I likhet med unge nordmenn i Språkrådets undersøkelse, mener han at dansk er for vanskelig.

Eldre fordansker norsken

Nordmenn over 30 velger heller å fordanske språket når de snakker med våre nabofolk i sør.

Direktør i Språkrådet, Åse Wetås, mener at kulturfellesskapet er i fare dersom de unge velger engelsk når de skal snakke med andre skandinaver.

– Det er viktig at vi har et stort språkfellesskap når vi skal løse oppgaver sammen, i stedet for å være tre-fire truede småspråk, sier hun.

Forstår svensk bedre

Men svensk er nordmenn mer fortrolig med. 80 prosent av de spurte mener svensk er lett å forstå.

Elisabeth «Bettan» Andreassen snakker både svensk og norsk. Hun mener at unges mobilbruk forsterker den engelske påvirkningen og truer språkene våre.

– De unge bør høre mer på Evert Taube eller Alf Prøysen, som bruker språket så fint, mener hun.

– Bra for skuespillere

Skuespiller Lise Fjeldstad synes det var verre da hun var ung.

– Markedet er jo blitt mye bredere for skuespillere gjennom de skandinaviske samarbeidsprosjektene, sier hun.

At undersøkelsen viser at absolutt alle er imot å legge norske stemmer på skandinaviske filmer og serier, synes hun er supert.

– Vi vil jo høre Pippi Langstrømpe og Skam-skuespillerne snakke originalspråket, sier hun.

Direktøren i Språkrådet er enig. – Det er et mål at språkene våre skal være sterke og levende. Det er avgjørende for språkforståelsen at vi hører og leser nabospråkene. Vi er jo så små hver for oss, sammen er vi 25 millioner mennesker, sier Åse Wetås.