En «reality check» av Reodor Felgens oppfinnelser

Vi har fått en oppfinner og en fysiker til å vurdere Reodor Felgens nyeste oppfinnelser i filmen «Solan og Ludvig: Herfra til Flåklypa».

Solan og Ludvig: Herfra til Flåklypa

FILM: En av oppfinnelsene vi får se i «Solan og Ludvig: Herfra til Flåklypa» er en flymaskin av tre med propell, kikkert og sykkelstyre.

Foto: Maipo film

Finnes det automatiske hammere? Går det an å bruke en ost som kjerrehjul? Finnes det et marked for sprettstøvler?

Alf-Egil Bogen og Vegard Wollan, Atmel

OPPFINNER: Alf-Inge Bogen (t.v.) har hjulpet NRK.no å finne ut hvilke av Reodor Felgens oppfinnelser som hadde klart seg i virkeligheten.

Foto: Rune Petter Ness / Adresseavisen

I den nye filmen om Solan, Ludvig og Reodor Felgen fra Flåklypa, som har premiere 25. desember, får vi et nytt innblikk i Kjell Aukrusts oppfinnerverden. Gjennom historien som utspiller seg blir vi introdusert for både sprettstøvler og en robotjournalist.

I et forsøk på å finne ut hva som faktisk er mulig å gjennomføre har vi fått tre eksperter til å vurdere Felgens ulike oppfinnelsene med et seriøst blikk for å finne ut om det faktisk er mulig å bygge, bruke, og kanskje markedsføre disse på ordentlig.

Eksperter

Anja Røyne

FYSIKER: Anja Røyne har lovet NRK.no å sette ned foten hvis noen av oppfinnelsene fra Flåklypa bryter naturens lover.

Foto: NRK

Vi har vært i kontakt med Alf-Egil Bogen, teknologigründer, oppfinner og initiativtaker til oppfinnerfestivalen Maker Faire i Trondheim; et arrangement med oppfinnelser, kreativitet og ideer hvor folk viser frem hva de har laget, og deler hva de har lært.

For å finne ut om noen av oppfinnelsene bryter med naturens lover, har vi også fått fysiker Anja Røyne på Universitetet i Oslo til å vurdere de ulike oppfinnelsene.

1. Automatisk hammer

Bogen:

Automatisk hammer

Automatisk hammer.

Foto: Maipo

Det ser nok ikke så lett og hendig ut, men at det blir lettere å treffe spikeren er jeg sikker på. Momentet blir nok i miste laget for å få slått den inn, og den moderne spikerpistoler er nok et bedre redskap.

Røyne: Denne drives av en elmotor (det må vel være det) som driver et belte, som igjen får et hjul til å gå rundt og får hammeren til å slå. Det ser greit ut. Kraften på spikeren avhenger av hvor tungt hammerhodet er og hvor fort det går. Jeg tenker at hammerhodet her går fort nok til å kunne slå inn en spiker, for jeg har sett ganske små barn slå inn spikre, og de får ikke hammeren til å gå spesielt fort.

2. Automatisk frisørmaskin

Bogen:

Automatisk frisømaskin

Automatisk frisørmaskin.

Foto: Maipo

Automatisk frisørmaskin ble patentert allerede i 1916, og en mer moderne variant ble patentert i 1960. Det finnes mange mer eller mindre vellykkede maskiner som er bygd. Hvis man googler «automatic hair cutting machine» er det mye artig å se på. Selv ville jeg ikke hatt noen betenkeligheter med å la meg blitt klippet av en slik, forutsatt at moderne teknologi tas i bruk. Dette er maskiner vi vil se i vår lokale frisørsalong etter hvert, men jeg tror ikke det er noen god ide å la håret gro til den kommer.

3. Vinopptrekker

Røyne:

Vinopptrekker

Vinopptrekker fra Flåklypa.

Foto: Maipo

Denne ser grei ut. Kuttet blir ikke så fint, som man skulle forvente. Det burde være fint mulig å få nok energi i dette fjærsystemet til at flasketuten knuser. Jeg har aldri prøvd å hugge løs på en flasketut på denne måten, men tenker at det er rimelig at den skal sprekke sånn omtrent tvers over.

Bogen: Jeg tror denne vinopptrekkeren taler for seg med mindre man har lyst på glassbiter i stedet for korkbiter. En artig scene, men terningkast én på oppfinnelsen.

4. Robotfotograf

Bogen:

Robotfotograf

Flåklypas versjon av content marketing – en automatisk robotjournalist.

Foto: Maipo

Dette er min favoritt. Her har det jo kommet mange automatiske kameraløsninger de siste årene både for å stabilisere og bevege kamera, men en robot som går sammen med deg og gir instruksjoner må jo være praktisk. Faren er vel at den kunne implementert journalisten i samme slengen. Oppfinnelsen har jo joystick for enkel styring, boksehanske for å bane seg vei i folkemengder og zoomlinse så dette nok en kombinasjon jeg aldri har sett før.

Røyne: Denne er jo veldig avansert, men jeg tror ikke den bryter noen av fysikkens lover sånn i utgangspunktet.

5. Trehjulsykkel med strikkmotor

Røyne: Kan en bil drives av strikk? Ja, man kan jo drive lekebiler med strikk. Det vises ikke hva slags strikk som brukes, og det finnes ingen øvre grense for hvor mye energi du kan lagre med strikk om du har flere i parallell.

Bogen: Strikkmotor som fremdrift er miljøvennlig og noe de fleste har lekt med som barn. Det ikke så mange vet er at stikkmotoren hadde en interessant rolle i utviklingen av fly. I 1871 konstruerte Pénaud en modell av et fly som kunne fly med strikkmotor. Motoren hadde for liten trekkraft til at det kunne ta av selv, men fløy til kraften av strikkene ebbet ut.

6. Sprettstøvler

Bogen:

Sprettstøvler

Sprettstøvler.

Foto: Maipo

Sprettstøvler vil jeg ha. Segway og nye varianter som mini-Segway og monowheels har jo tatt helt av takket være ny gyroteknologi, børsteløse motorer og effektive batterier. Det som begrenser de er jo at de har hjul og må ha noenlunde plant underlag. Jeg kan godt se for meg at man kan lage sprettsøvler med et dempesystem som styres elektronisk og ved hjelp av gyroer kan gi både en stabilisering og styremekanisme.

Røyne: Veldig kule, jeg har lyst på sånne. Bra med gyrostabilisator i sålen. Folk har laget «sprettstøvler» som gjør at man kan løpe veldig fort, dog ikke med spiralfjærer. Og man er nødt til å bruke egne muskler og løpe. Om Reodor og Solan bare står på disse støvlene uten å sparke fra selv, er det umulig at de kan hoppe høyere i ett hopp enn i det de gjorde i det forrige hoppet, og det gjør de muligens i filmen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Sprettstøvler

En nærmere titt på sprettstøvlene.

Foto: Maipo

7. Hjemmelagd bro

Røyne: Dette ser ut som en helt grei bro, egentlig bare en stokk som det er festet trinn på. Stokken er sterk nok til å holde over kløfta. Reodor har bygget et slags reisverk for å få senket brua på plass, fordi han ikke bare kan dytte den over.

Bogen: Brua er jo som tatt rett ut av hakkespettboka og vil utvilsomt fungere i praksis. Med bruk av bare tau og trestokker kan jo denne bygges overalt.

8. Flyvemaskin med propell og sykkelstyre

Bogen:

Solan og Ludvig: Herfra til Flåklypa

Flyvemaskin med propell og sykkelstyre.

Foto: Maipo film

Denne ville jeg nok ikke satt meg inn i. Det er nok slik at vinger for bæring og propeller for fremdrift er svært avhengig av riktig aerodynamisk utforming. For å skape en vinge som bærer er man avhengig av glatte flater og riktige profiler. Formen på vingen til Felgen er jo ikke helt bortreist, men overflaten er nok langt ifra det man trenger for å lage en flyvedyktig vinge. Flyten av luft rundt vingen må skape et undertrykk over vingen for å gi løft og her er profilen og overflaten avgjørende. Vingen til Felgen vil gi bare turbulens og den vil falle rett ned.

Røyne: Jeg tenker umiddelbart at vingene har for lite areal. Når de begynner å fly har de nesten ingen fart. Løftet som vingene gir avhenger av hastigheten og av arealet til vingene. Jo mer vekt som skal løftes, desto mer løft må man kunne generere med vingene. Jeg er ganske sikker på at denne ville ha falt rett ned.

Faktasjekking av film

Dette er ikke første gangen vitenskapen i en film blir faktasjekket. Da filmen The Martian gikk på norske kinoer sjekket eksperter om historien var troverdig.

Regissøren av filmen, Rasmus A. Sivertsen, mener oppfinnelsene er en essensiell del av Flåklypa-universet og at de har jobbet for å gjøre dem troverdige.

– Vi tenker jo på det. Et fremkomstmiddel skal se ut som det kan fungere, pluss at det skal se morsomt ut og ha en troverdighet, sier han.

Kulturstrøm