Kritikken har ikke latt vente på seg etter at nesten samtlige Emmy-vinnere var hvite.
Det til tross for rekordmange 49 nominerte svarte skuespillere på tvers av kategoriene.
I de gjeveste prisene, beste dramaserie og beste komiserie, var det «The Crown» og «Ted Lasso» som vant fremfor henholdsvis «I May Destroy You» og «Black-ish» som har en svart rollebesetning.
Den populære Netflix serien «Bridgerton», som fikk mye oppmerksomhet for sin mangfoldige rollebesetning, gikk også tomhendt hjem.
Det var «The Crown» som tok storeslem under utdelingen.
Skuespiller Judy Karanja, er ikke overrasket over kritikken utdelingen får.
– Det er ikke noe nytt. Folk er lei. Man kan jo tenke sånn «det var ikke den beste serien» som er greit, men vi ser det gang på gang at melaninrike personer ikke får pris.
Twitter-storm
Karanja er ikke den eneste som reagerer på resultatet. På Twitter trender emneknaggen «#EmmySoWhite». Flere brukere er i harnisk En konto skriver følgende:
– 50 % av kveldens nominerte var personer med mørkere hud, likevel valgte TV-akademiet alle de hvite.
En annen bruker skriver:
– Hvite personer vinner majoriteten av prisene for å fortelle historier om hvite mennesker vi allerede har blitt fortalt i generasjoner. Samtidig som originale historier om personer med mørk hud blir oversett.
Karanja trekker frem mangelen på historier om og fra det flerkulturelle miljøet.
– Det er så mye av svart historier som ikke blir fortalt. Man skulle trodd det var plass til å fortelle dem og bli anerkjent for dem. Blant annet «POSE» med MJ Rodrigues' historiske nominasjon som første svarte transkvinne, er en av flere gode eksempler på representasjon, som har vært veldig viktig for denne generasjonen og som dessverre ikke fikk den anerkjennelsen som fortjent.
Sier hun, og legger til:
– Jeg synes det er leit at vi må lage en sak på det her. Vi må fortsette å fortelle historiene våre selv, og skrive historiene våre selv.
Handler om mer enn en pris
Årets Emmy utdeling viste stort mangfold, selv om det kun var én svart kvinne som vant, mener Karanja. Men:
– Det er kjempeviktig med anerkjennelse. En pris er ikke bare en pris. Det er et bevis på hardt arbeid. Det er så viktig for oss å bli nominert, og enda viktigere å vinne, fordi det er et bevis på at vi verdsettes på de samme kanalene og på lik linje med våre hvite kollegaer.
Da Michaela Coel, som første svarte kvinne noensinne, ble tildelt prisen for beste manus for serie for «I May Destroy You», begynte Karanja å gråte.
– Det er en kjempeviktig historie, som jeg tror har reddet mange liv, dette er så velfortjent. Det er sterke, modige, melaninrike kvinner som henne som inspirerer og løfter og minner oss alle på hvorfor det er viktig med representasjon på skjermen, som manusforfatter og ellers i kunst feltet.