Utfordrer Vigeland

Frem til 9. november viser Vigelandsmuseet i Oslo utstillingen "Pure Surface" med arbeider av den profilerte, norske kunstneren Else Marie Hagen.

Hagens arbeider retter oppmerksomheten mot hvordan vi ser virkeligheten. Hun har i en årrekke utformet sine prosjekter spesielt med henblikk på de bestemte miljøene og sammenhengene der hun viser arbeider, på måter som retter søkelyset mot forholdet mellom verket, rommet og betrakteren.

Utstillingen presenterer åtte fotografier fordelt på tre ulike saler, og en scenisk installasjon der hun viderefører disse tendensene.

Teatralsk installasjon

I tittelverket i utstillingen, installasjonen "Pure Surface" har Hagen overført et fotografi av rommets rustrøde vegger og spettete steingulv, til et enormt sceneteppe som hun har drapert over et hvitt sceneliknende podium. Installasjonen fremhever rommets bombastiske overflater, og får oss også til å reflektere over den prangende visuelle retorikken i Vigelands forhenværende atelier. Verket fremkaller en svimmel følelse av at de stabile arkitektoniske rammene er blitt flytende og uforutsigbare, og at veggene og gulvet tilsynelatende er i bevegelse. Denne opplevelsen som installasjonen vekker, gjør oss også bevist på vår egen fysiske tilstedeværelse i rommet.

Ung mann på pidestall

Tvillingportrettene "Interview I & II" fremhever og utforsker også Vigelandsmuseets interiør. Her ser vi to fotografier av en ung, asiatisk mann, stående på en hvit sokkel. Han er iført et par sjokkrosa jeans, og en blekrosa t-skjorte. Disse kraftige varme fargetonene harmonerer vakkert mot den rustrøde museumsveggen som danner bakgrunnen, og som vi gjenkjenner fra installasjonen. Mannen er mager og klærne, samt det lange sorte håret som faller ned på skuldrene gir ham en litt kvinnelig fremtoning.

Han står i en klassisk kontrapoststilling, med vekten på det ene benet, slik at det blir en knekk i hoften. Dette er en positur som ble brukt fra og med den greske høyklassiske tid, for å skape et mer livaktig, skulpturelt uttrykk, og som senere har vært del av standardrepertoiret til skulptører i hele den vestlige verden.

Den tradisjonelle skulpturs motstykke

Her får Hagen oss blant annet til å reflektere over hva som skjer når et levende menneske stilles på pidestall som en skulptur. Vår oppfattelse av verket blir også utfordret ved at hun gjengir dette tredimensjonale, skulpturelle oppsettet fotografisk, samtidig som det litt stive ved komposisjonen, og det sterke koloristiske fokuset gjør at motivet også har klare maleriske kvaliteter.

Men bildene viser oss mye mer enn bare dette. I verket blir vi også konfrontert med en rekke motsetninger. Dels peker mannens positur tilbake til den greske antikke storhetstid, som vi regner som den vestlige kunstens vugge, samtidig har hun valgt en mann av ikke-vestlig opprinnelse, og har kledd ham i en utpreget feminin farge. Vigeland var som kjent en feirer av det maskuline, det vestlige, så vel som det i dag politisk problematiske "ariske." Med sine tankevekkende og visuelt kraftfulle bilder setter Hagen Vigeland som en modernitetens viderefører av den tradisjonelle skulpturelle arven, skarpt i relieff.

Formulerer en holdning til Vigeland

Med utstillingen Pure Surface får Else Marie Hagen frem utfordringene som ligger i både det å skape noe innenfor det ærverdige museets massive arkitektoniske rammer, men ikke minst mot fonden av Vigelands mektige skulpturelle univers.

Utstillingen er både vakker og tankevekkende. Selv om Else Marie Hagen utvilsomt rendyrker og fremhever det estetiske ved sine arbeider, er deres skjønnhet langt mindre viktig enn deres evne til å vekke ideer og ikke minst spørsmål i betrakteren.