Ellisiv spiller "Fedrelandssang"

Edvard Grieg er Ellisiv Tandbergs (11)favorittkomponist, og drømmen er å spille den store a-mollkonserten. Hun må bare vente til hendene blir store nok. I Ung Grieg spiller hun "Fedrelandssang" 26. februar.

Pianist Ellisiv Tandberg (11), deltager i Ung Grieg i samtale med programleder Annlita Meinich
Foto: Anne Christine Bratt / NRK

Ellisiv Tandberg er 11 år gammel, og har allerede spilt piano i seks år.  Nå får hun pianoundervisning på Kulturskolen på Gjøvik, der hun mener det er et veldig fint musikkmiljø. 

-Jeg begynte tidlig å spille fordi pappa er utdannet pianist og jeg ble fascinert av å høre på ham. Jeg ble tidlig glad i flere av Griegs lyriske stykker, og husker særlig "Sommerfugl". Musikken til Grieg er så  spenningsfylt og gøy å høre på, sier hun.

Favorittkomponist

Grieg er rett og slett yndlingskomponisten til Elisiv,  og den store drømmen er engang å spille a-moll konsert.

- Men den er så vanskelig, og spillelæreren sier jeg har for små hender, så jeg må nok vente en stund, sier hun.

Det er flere i klassen hennes som også spiller, men Ellisiv tror hun er den eneste som bare liker klassisk. For det gjør hun nemlig. 

Gleder seg til å øve

Det er ingen som trenger å holde Ellisv i ørene og passe på at det øves. 

- Når jeg kommer hjem fra skolen, gleder jeg meg til å sette meg ved pianoet. Pianoet gjør meg glad hvis jeg er litt trist en dag, og enda gladere hvis jeg er glad.

I Ung Grieg spiller Ellisiv "Fedrelandssang".

- Det er kort, majestetisk stykke der utfordringen ligger i å få frem melodistemmen så det ikke blir kjedelig, sier hun. 

Venn med Bjørnson

Sjefkonservator og daglig leder ved Edvard Grieg Museum Troldhaugen, Monica Jangaard, skriver dette om "Fedrelandssang":

Dette stykket har sin egen historie. I årene i Kristiania pleiet ekteparet Grieg omgang med Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson. Grieg og Bjørnson hadde møtt hverandre første gang i Danmark noen år tidligere og det var naturlig å utvikle denne kontakten som tross et lengre avbrudd ble et vennskap for livet.

Det musikalske samarbeidet ble også omfattende selv om deres store fellesprosjekt, den nasjonale operaen ”Olav Trygvason”, aldri ble fullført.

Skrev tekst

Bjørnson ble tidlig begeistret for Griegs musikk. Kanskje er historien om dette lille stykket det første konkrete eksempelet vi vet om. Julen 1867 feiret ekteparene Grieg og Bjørnson jul sammen i Kristiania, og Bjørnson likte Griegs "Fedrelandssang" så godt at han ville lage tekst til den.

Grieg forventet imidlertid ikke raske resultater. Derfor var overraskelsen stor da Grieg allerede dagen etter fikk Bjørnsons første versjon. Bjørnson ønsket at dette skulle bli ”…en sang for hele Norges ungdom”. Men han var ikke helt fornøyd med åpningen. Grieg slapp å vente på resultatet og gjenforteller historien i et Festskrift til Bjørnson mange år senere:

”Neste formiddag, som jeg satt oppe på min kvist i Øvre Voldgate og gav pianotime til en ung dame, hører jeg det kime i entrédøren, som skulle hele ringeapparatet ramle ned. Derefter et bulder som av innbrytende ville horder og et brøl: ”Fremad, fremad! Hurra! Nu har jeg det! Fremad!” Min elev skalv som et aspeløv. Min hustru i sideværelset var vettskremt. Men da så døren fløy opp, og Bjørnson stod der, glad og strålende som en sol, da ble der almen jubel. Så fikk vi høre det skjønne, nettopp fullbårne dikt.”

Bjørnsons dikt, ”Fremad! Fremad! Fedres høye hærtak var” ble brukt da Grieg senere arrangerte stykket for mannskor a cappella med tittelen ”Fremad”.