Hopp til innhold

Kjøpte gammel ullfabrikk for å lage egne klær

Kan norsk mote skape arbeidsplasser og industri her hjemme? Den yngste moteskaperen på Oslo Runway har plukket opp tråden, og kjøpt egen fabrikk i Drammen.

Elisabeth Stray Pedersens visning under Oslo Runway
Foto: indigitalimages

Designer Elisabeth Stray Pedersen

FABRIKKEIER: Elisabeth Stray Pedersen (29) kjøpte i fjor klesfabrikken til det norske merket Lillunn.

Foto: Oslo Runway
Debrah Scarlett

NORSK DESIGN: Slik ble Debrah Scarletts finalekjolen seende ut. Med på designlaget var Elisabeth Stray Pedersen.

Foto: DIETER NAGL / Afp

Den norske kronen er svak, og det er dyrt å produsere klær hvis man skal betale i euro.

– Euroen har vært i min favør. Mange designere som produserer utenlands har tapt penger, men det har ikke jeg gjort, sier Elisabeth Stray Pedersen til NRK.

Over 200 millioner mennesker så kjolen 29-åringen designet til artisten Debrah Scarlett under Eurovision-finalen i fjor. Designeren fullførte en mastergrad i klesdesign ved Kunsthøgskolen i Oslo våren 2014, og butikkene No. 9 på Frogner og F5 i Oslo sentrum har solgt klærne hennes.

For ett år siden kjøpte Pedersen like gjerne en fabrikk i Drammen, med et mål om å produsere miljøvennlig mote. I fabrikken hadde det allerede blitt produsert klær for merket Lillunn siden 1953. Nå bruker Pedersen lokalet til både å produsere plagg for Lillunn og sitt eget merke.

Sparer tid og penger

Fra visningen til Elisabeth Stray Pedersen

MINIMALISTISK: Det er første gang Elisabeth Stray Pedersen viser på Oslo Runway.

Foto: Maren Kvamme Hagen/NRK

De fleste norske designere produserer klærne utenfor landegrensene, mye på grunn av kostnadsnivået. Men Elisabeth Stray Pedersen har hatt flere fordeler ved å velge Drammen framfor for eksempel Delhi.

– Man kan få billigere klær i andre land, men jeg oppdaget at man sparer tid og penger ved å ha egen produksjon. Som eier av fabrikken hopper jeg over et mellomledd som hadde doblet utgiftene.

Nærheten til fabrikken, og dens tre ansatte, gir også avkastning.

– Jeg kan snakke direkte med dem som syr plaggene. Det betyr at jeg kan levere prøver og klær veldig fort, og rette opp i eventuelle feil kjapt. Dessuten slipper jeg å betale for å legge klær på lager. Det er færre ting som kan gå galt.

Miljøaspektet er også viktig for den unge designeren. Men for Elisabeth Stray Pedersen er det viktig at moten både er bærekraftig og lønnsom.

– At det er kortreist og miljøvennlig er min største motivasjon. Men det må også fungere på andre plan. Jeg har ennå ikke fått regnskapsresultatene fra 2015, men vi har ikke gått med underskudd, sier Pedersen til NRK, som viser vinterkolleksjonen sin på Oslo Runway onsdag.

Elisabeth Stray Pedersen og Susanne Hoftun

ESC-DESIGNER: Sammen med NRKs kostymedesigner Susanne Hoftun laget Elisabeth Stray Pedersen kjolen til Debrah Scarlett under den internasjonale ESC-finalen.

Foto: Hege Bakken Riise / NRK

Kortreist kulturtrend

Ida Eritsland

ENDRING: Holdninger og vaner er i endring hos forbrukerne. Kvalitet på materialene blir viktigere for folk, mener moteviter Ida Eritsland.

Det er en generell tendens at flere norske designere velger å lage klærne innenfor landets grenser, mener Ida Eritsland, moteviter og journalist i Dagens Næringslivs livsstilmagasin D2.

– Det blir det samme som kortreist mat. Vi ser en tendens mot å bevare lokale produsenter. Det er definitivt en del av en større trend, sier hun.

Andre klesmerker som lager klær i Norge er Oleana, Dale of Norway og Ricco Vero.

Eritsland trekker også fram designtrioen HAiK. De har laget klær på Sjølingstad Uldvarefabrik i samarbeid med veveren Franz Schmidt, og har også latt seg inspirere av det gamle arbeidstøyet ved ullfabrikken.

Eritsland tror det er fullt mulig for norske designere å jobbe med lokale klesprodusenter.

– Men da er det kanskje spesialavtaler eller finurlig samarbeid som gjør at det lønner seg for begge parter.

Fikk spesialpris

En slik spesialavtale hører med Elisabeth Stray Pedersens historie. Hun fikk en snill pris da hun kjøpte klesfabrikken til Lillunn i Drammen.

Den daværende eieren, Vigdis Yran Dale, er datteren til Unn Søiland Dale, som designet og produserte klær for både Givenchy og Dior på fabrikken. Vigdis Yran Dale var opptatt av å selge til noen som også kunne videreføre verdiene og ambisjonene som hadde holdt hus i fabrikken de siste tiårene.

– Hun ønsket å selge til noen som ville beholde de ansatte og jobbe med ordentlig materiale, sier designer Elisabeth Stray Pedersen.

At stadig flere er opptatt av nettopp materialet – stoffkvaliteten i klærne vi bærer hver eneste dag – er et skifte i norsk mote, mener moteviter Ida Eritsland.

– Dagens marked har mer fokus på materialer, og mindre på design. Man er veldig opptatt av materialenes opphav, kvalitet og historie.

Derfor vil flere hente produksjonen hjem

Gisle Mariani Mardal

NÆRT ER VIKTIGERE: Nærhet er blitt viktigere, både for forbrukere og designere, mener Gisle Mariani Mardal i NFI.

Foto: Heidi Widerøe

Gisle Mariani Mardal, leder for Norwegian Fashion Institute, støtter opp om tankene til Ida Eritsland.

– Det som skjer, er at vi ser en stor relokalisering. I første omgang flytter designbedrifter produksjonen tilbake til Europa. Slik som moteindustrien fungerer nå, vil stadig flere ha produksjonen sin nærmere markedet. Designere og produsenter vil ha kortere ledetid og distanse mellom produksjon og butikk.

Han mener det er flere grunner til at designere flytter produksjonen, blant annet at:

  • Det er blitt dyrere å produsere klær i Kina.
  • Forbrukere ønsker kortreiste produkter og klær som er laget nærmere, og gjerne i Norge.
  • Også i utlandet, for eksempel Japan, ønsker forbrukerne at norske merker produserer klær med opphav i Norge.
  • Offentlige innkjøp: Med strengere miljøkrav skaper det offentlige innkjøpsmarkedet muligheter for å gjenoppta lokal produksjon.

Skal drøftes i næringsråd

Da Linda Hofstad Helleland besøkte Oslo Runway tirsdag formiddag snakket hun også om hvor viktig det er å gjøre en næring ut av norsk mote.

– Vi har etablert et næringspolitisk råd for kulturell og kreativ næring, hvor vi blant annet har med designeren Leila Hafzi som skal gi oss råd om hvordan vi kan løfte norsk design og få det ut i verden. Vi skal ha et møte allerede nå på torsdag, hvor både jeg og næringsministeren skal stille, uttalte kulturministeren.

Departementet opplyser overfor NRK at de har bedt rådet se på tiltak som kan tilrettelegge for økt investering i norske rettigheter og norske talenter. De skal også se på grep som kan bidra til økt omsetning, norskandel og eksportandel

Innovasjon Norge ga 200 millioner kroner i støtte til norsk mote og tekstil mellom 2005 og 2013, men har ingen oppdaterte tall etter dette. Ifølge SSB ble det eksportert klær fra Norge til en verdi av 210 millioner kroner i 2015.

Ble for dyrt, kuttet ut norsk tekstil

Tirsdag satt Helleland på første rad under visningen til designeren Veronica B. Vallenes (36), en av de norske designerne som har bygd seg opp et kjent navn både i utlandet og i Norge.

Designeren har måtte slutte med å bruke norskprodusert tekstil, noe hun gjorde for et år siden.

– Jeg brukte stoffer fra Mandal veveri en periode, men det ble for dyrt. Å produsere klærne i Norge ville også blitt for dyrt for meg, som vil nå ut til så mange butikker som mulig i Europa. Jeg støtter opp om alt som er lokalt, men for å konkurrere mot andre europeiske klesmerker er jeg nødt til å legge produksjonen ut.

Veronica B. Vallenes produserer klærne sine i Portugal, som fremdeles er dyrere enn mange andre lavkostnadsland.

– Jeg kunne ha produsert billigere, men fabrikken i Portugal holder samme kvalitet som her i Skandinavia.

Veronica B Vallenes under oslo runway

FOR ANDRE GANG: Veronica B. Vallenes under Oslo Runway på Operaen. I fjor viste Vallenes i Norge for første gang.

Foto: Indigitalimages
Vi stilte spørsmålet vi alltid har lurt på under Oslo Runway.

INGEN SMILEFJES: Har du også alltid lurt på hvorfor modellene ser så alvorlige ut på catwalken? I dag fikk vi endelig stilt spørsmålet.

Kulturstrøm

  • Gåte er fornøyd, men spente

    Til NRK sier Gåte at de er fornøyde med plasseringen de har fått i sin semifinale, men at de samtidig er spente på stemningen i salen etter Israels opptreden.

    Tidligere tirsdag ble det kjent at Norge opptrer rett etter Israel i den andre semifinalen i Malmö 9. mai. EBU har fått kritikk fra flere hold for å la Israel delta.

    Jim Ødegård Pedersen, leder folkejuryen Adresse Malmö, tror det kommer til å gå bra. Men sier at Israels bidrag ikke er det enkleste å opptre etter i år. Også han er spent.

  • Madonna avslutter turné med stor gratiskonsert

    Madonna skal holde en enorm gratiskonsert på Copacabana i Rio de Janeiro 4. mai som avslutning på Celebration-turneen som startet i oktober.

    På Madonnas nettside omtales konserten som hennes «største show hittil». Den er en «takk til fansen for å ha feiret musikken hennes i mer enn fire tiår».

    Madonna
    Foto: Evan Agostini / AP