– Kanskje på tide at vi forstår mennene

– Menn og kvinner tolker seksuelle situasjoner ulikt. Jeg er bekymret for at noen kvinner kan sette likhetstegn mellom ubehagelig flørting og seksuell trakassering.

Dette sier Mons Bendixen, sosialpsykolog og førsteamanuensis ved Psykologisk Institutt ved NTNU.

Den kjente kampanjen MeToo, har det siste halvåret avslørt både grove og mindre grove tilfeller av seksuell trakassering i norsk arbeidsliv.

Flere begynner kanskje å gå lei av debatten, men på bussen, i middagsselskap eller på jobb, er det likevel vanskelig å unngå diskusjonen og spørsmålene som enda holdes varme.

«Hvor går grensen for hva som er greit og ikke greit?»

«Skal man ikke kunne flørte med hverandre lenger?»

«Skal jeg ikke kunne fortelle en dame at hun ser sexy ut?»

NRK har spurt rundt tusen personer fra ulike bransjer i Norge.

Disse er «hotell og restaurant», «helse og omsorg», «politi og sikkerhet», «kultur og kunst», «varehandel/butikk», «økonomi, regnskap og finans» og «olje/gass/on-offshore/maritim».

Utvalget er derfor ikke representativt, men svarene kan brukes som indikasjon på ulike forhold som gjelder uønsket seksuell oppmerksomhet i arbeidslivet.

Les mer om undersøkelsen i bunnen av saken.

Hos de fleste kvinner, skal derimot ganske mye være på plass før de går til sengs med noen, ifølge sosialpsykologen.

– Psykologien er knyttet til at konsekvensen av å ha sex er annerledes for kvinner. De kan blant annet bli gravid og få barn. Dette er ikke et problem for mennene, som prinsipielt kan investere lite i et barn. Dette er noe som gjør at de lettere tar initiativ til sex enn kvinner, forklarer Bendixen.

– Er ikke det litt gammeldags å si det?

– Det finnes flere kvinner som er veldig «på», men ser vi på hvilket kjønn i gruppe som gjør det mest, er det likevel menn. For hver gang en kvinne tar initiativ, tar en mann i gjennomsnitt initiativ to eller tre ganger. Studier viser at dette også gjelder også i etablerte forhold, sier han.

Oftest ligger det ikke noe fiendtlig bak at en mann tar initiativet til noe som for en kvinne, kan virke som en trakasserende handling.

Han feiltolker kanskje rett og slett bare hva som er kvinnens ønske og intensjon, og gjør et feil fremstøt, forklarer Bendixen.

– Vi har gjennom hele MeToo-debatten satt oss inn i hvordan kvinnene opplever det. Dette har vært veldig viktig, men nå er det kanskje på tide å forstå hvordan mennene opplever dette. Jeg tror det er mange kvinner som ikke tenker gjennom at kjønnenes seksuelle psykologi er forskjellig. De vil gjerne at den skal være lik, men det er den ikke, sier han.

Bendixen understreker at trakasseringen ikke bare skjer av «klønete menn» som mistolker. Det finnes også dem som oppfører seg hensynsløst og ufølsomt ovenfor andres grenser og behov.

Resultater fra NRKs spørreundersøkelse, viser likheter til det Bendixen snakker om.

Upassende kommentarer på kropp og utseende, eller med seksuelt innhold, er oppgitt som den vanligste typen uønsket seksuell oppmerksomhet de spurte kvinnene utsettes for.

Mennene som er spurt, oppgir berøring eller klemming, samt beføling av andre kroppsdeler, som den vanligste typen uønsket seksuell oppmerksomhet.

– Vi har også gjort forskning på verbalt nedsettende uttrykk, og funnene er interessante. Vi spurte både mannlige og kvinnelige studenter om hvor krenkende ulike typer nedverdigende kommentarer var for kvinner og menn. Her var det en enighet hos begge kjønn i at det var verst for kvinner, sier Bendixen.

Kvinner i samme forskningsprosjekt vurderte også uttrykkene generelt som mer krenkende enn hva menn gjorde, understreker forskeren.

– Disse situasjonene kan utvikle seg til å bli ganske ubehagelige. Mannen forstår gjerne ikke avslaget og fortsetter, mens kvinnen blir mer og mer frustrert og til slutt sint, og skjønner ikke hvorfor han ikke tyder signalene hennes.

Det er her følelsen av trakassering kan oppstå.

– Ofte er signalene hennes nonverbale. Hun snur seg, slår ned blikket eller prøver å forlate situasjonen. Er det en mann som ikke kan «spillet», er det ikke gitt at han tolker disse indirekte avvisningssignalene, sier hun.

Træen legger til at det ikke bare er frykten for å såre, men også frykten for at mannen kan bli sint eller ubehagelig, som gjør kvinnene redde for å avvise på en direkte og tydelig måte.

– Men hva skal man gjøre da?

– Jeg tror en løsning er at vi må tørre å være mer direkte med hverandre. Kvinnen må tørre å være tydelig og si: «Kan du slutte med det der? Jeg syns det var ubehagelig.» Da får mannen en klar beskjed. Fortsetter han likevel er det jo klart trakassering, sier Træen.

Mener det ikke handler om makt

Både Træen og Bendixen mener at det er «det seksuelle» som er motivet når det gjelder seksuell trakassering.

Gjennom høstens debatter rundt temaet, har derimot makt og maktmisbruk hatt et sentralt fokus. Det har blitt skrevet og diskutert om ledere som utnytter posisjonene sine i arbeidslivet, og hvordan seksuell trakassering kan bli brukt som maktkampmiddel.

Dette er noe begge forskerne har reagert på, og gjort seg noen tanker om.

– Snakker man om motivasjonen for seksuell trakassering, er den åpenbart seksuell. Mannen trakasserer ikke for å styrke sin maktposisjon – han benytter denne posisjonen til å oppnå noe seksuelt, sier Bendixen.

Videre legger han til hvordan makt ikke bare betyr at du sitter i en lederposisjon.

– Det ligger også mye makt i å være attraktiv, fysisk eller på andre måter. Det er mange som har lyst på deg, og du kan velge blant disse. Dette er det samme, der makten blir et middel man bruker for å oppnå et mål. Tar man bort seksualiteten i det er det helt meningsløst, sier han.

Træen har også vært inne på samme tanke.

– Når MeToo så ofte blir nevnt i samme åndedrag som maktkamp, så risikerer vi også en bagatellisering av fenomenet. Når de to begrepene ikke skilles, så maskerer vi kampanjen, og man blir slukt opp av andre tankespor, sier Træen.

Hun understreker også andre maktforhold enn hvilken stilling du har på jobben.

– Det kan være alt fra hvor pen du er, til alder, erfaring eller kanskje et godt sosialt nettverk som gjør deg populær, sier hun.