Eirik skildres som en høy og vakker mann og som en mektig kriger. Det sies at han fikk tilnavnet Blodøks fordi han i farens siste leveår kom i strid med sine brødre, som ønsket å råde i de landsdeler hvor de satt som småkonger.
Eirik 1 (Haraldsson) Blodøks, 895–954. Konge ca. 933- ca. 935. Eldste sønn av Harald Hårfagre og Ragnhild Eiriksdotter. Fostret hos hersen Tore Roaldsson i Fjordane. Gift med Gunnhild Ossursdotter. Fikk 9 barn. Falt i et slag i Stainmoor ca. 954.
- Han skal ha fått navnet Eirik Blodøks fordi han sørget for å ta livet av brødrene sine som han oppfattet som rivaler. Men i en av kongesagaene har vi en annen forklaring som sier at Eirik fikk dette tilnavnet fordi han gjorde seg gjeldende på vikingeferder, som var en hederlig aktivitet i datidens øyne, forteller professor i historie, Claus Krag.
Dårlig ettermæle
Men Eirik Blodøks fikk et dårlig ettermæle fordi han kom i konflikt med Skallagrim, som er kjent fra sønnen Egil Skallagrimssons saga og versene han diktet om kong Eirik som de var i krig med.
Eirik skal ha fått tilnavnet Blodøks fordi han sørget for å ta livet av brødrene sine som han oppfattet som rivaler. Illustrasjon: Per Kristian Johansen, NRK
Eirik Blodøks ble ikke sittende lenge som konge. Da hans yngste bror Håkon kom tilbake fra England rundt år 934, måtte Eirik forlate landet.
- Han ble jaget, og etter det vet vi ikke helt hvor han gjorde av seg. Men vi møter ham senere i 948, som konge i vikingeriket Northumbria i York.
Eirik Blodøks døde i et slag i år 954 eller 952.
- Vi vet ikke helt eksakt hvilket år det var, forteller Krag.
En skald diktet "Eiríksmál" til hans ære da han døde.
Innslaget ble laget av Tron Soot-Ryen, og sendt i Norgesglasset 15.06.05.
Norgesglasset NRK P1