Ragnar Hovland
Ei vinterreise
Samlaget 2001
Ragnar Hovland har skrevet og gjendiktet over 20 bøker for voksne, i tillegg til mange barne- og ungdomsbøker. Det produktive forfatterskapet tok en ny vending da Hovland fikk kreft for noen år siden.
Den enorme 1000-siders boka ”Åleine i Alpane” (1999) inneholdt blant annet en dagbok fra begynnelsen av sykdomstida. Dagboka fortsetter i årets roman ”Ei vinterreise”, side om side med en trist, men fin kjærlighetshistorie.
Halvt dagbok, halvt roman
Det er en nokså uhørt form Ragnar Hovland har valgt: Annet hvert kapittel i hele boka er en dagbok, skrevet fra forfatteren fikk vite at han hadde kreft i 1998. Dagboka forteller nøkternt om forberedelsen til operasjonen, med cellegift, medikamenter og økende smerter. Notatene er ført i et flatt, men litterært selvbevisst språk.
De andre kapitlene inneholder en mer høystemt kjærlighetsroman. Predikanten Lindemann forsøker å finne igjen Johanna som han en gang elsket, men sviktet til fordel for det store kallet fra Gud. Kjennere av Hovland – og de er det en del av i Norge, men ikke mange nok – vil dra kjensel på reisekameratene Lindemann og Tomas i Dalen.
To outrerte helter
Lindemann ligger nær den ene typen helter i Hovlands univers: melankolske og feilbarlige menn som vil de fleste vel, men ikke får helt til verken å elske seg selv eller andre. De er ingen handlingens menn, men de forteller gjerne.
Tomas i Dalen er den motsatte varianten: kynikeren, som vel kjenner til livets alvor, men som stort sett gir ”jamt faen” i alvoret, og gjerne med nettopp de ordene. Det er derfor som det skal være, at Tomas i Dalen sitter brautende ved rattet og Lindemann er en nokså taus passasjer i bilen; ut og inn av ferger, opp og ned i Vestlandets fjell for å finne den elskede Johanna.
Finner smertepunktet
Dagboka ender for så vidt godt, ved at forfatteren overlever. Bilturen eller kjærlighetshistorien ender ikke like godt. Men i krysningspunktet mellom de to oppstår en roman som sprenger grensene for det Hovland har gjort før, og på en mer konsentrert måte enn det enorme verket ”Åleine i Alpane”.
Ofte har romanene hans unngått sitt eget smertepunkt ved å utarte i rene gags og sprelsk banning. ”Ei vinterreise” går rett inn i den melankolien alle mennesker kan føle over noe så enkelt og så vanskelig som kjærlighet og død.
Denne gangen blir romanen der, i kjærligheten og døden, på en usedvanlig vakker og rar måte.
Tom Egil Hverven
Kulturnytt, NRK P2
27. september 2001