Pet Shop Boys begynte med en slags postmoderne ironi, men har utviklet seg til å bli mer av en koloss. Men det er en verdig koloss som bærer tyngden med verdighet.
Man kan ikke snakke om å kommunisere med et publikum på 35.000 på samme måten som publikummet på en klubb. Det blir meningsløst. Så har vel heller aldri Neil Tennant eller Chris Lowe vært de mest utadvendte typene på scenen, men inntar heller en mer ironisk distanse. En avstand som slett ikke er uoverkommelig. For Tennant formidler allikevel en varme i sin tilstedeværelse
"Larger than life"
Med sin slepne, nærmest kvadratiske synthpop har Pet Shop Boys tatt verden med storm, omtrent fra dag én og albumet "Please" i 1986. Og storhiten "West end girls" var da naturlig nok også et av høydepunktene denne kvelden sammen med "Always on my mind" og andre listeklatrere
Pet Shop Boys er på mange måter et fenomen som har vokst seg større enn seg sjøl. De er "larger than life" og har gått opp i en annen potens. Men det å være tilstede og se dette "larger than life"-dyret utfolde seg på Dyrskuepladsen var allikevel en skjellsettende opplevelse.