«The Drawn Blank Series», som vises i et av de mer prestisjetunge galleriene i byen, inneholder rundt 300 fargerike malerier som viser alt fra aktmodeller og portretter til interiører og gatescener.
Minner om van Gogh
De er basert på tegninger og skisser gjort mellom 1989 og 1992 på turné eller i studio og kan minne om stilen til malerier av impresjonister eller postimpresjonister som Vincent van Gogh.
Selv benekter den 67 år gamle artisten at han har latt seg bevisst påvirke av noen.
– Jeg har ikke fått noen opplæring ved noe kunstakademi der du lærer hvordan du skal male i stilen til Degas eller Van Gogh, eller hvordan du skal kopiere Da Vinci, sier han i et intervju med The Times.
– Jeg har ikke evnen til å kopiere noe bit for bit. Påvirket av? Om jeg hadde hatt evnen til å male som de gutta, kunne jeg kanskje ha sett en likhet, men det kan jeg ikke. Om det er noe, så er det bare tilfeldig og instinktivt, sier han i kjent stil.
Første store visning
Arbeidene er allerede blitt vist i den tyske byen Chemnitz, der en museumsdirektør kom over Dylans tegnebok fra 1994 og overtalte ham til å oppdatere dem og legge på farge og vise dem i byen, skriver nyhetsbyrået AFP.
Men utstillingen i London er den første store visningen i et velrenommert galleri, The Halycon Gallery, der de blir vist fra helgen av etter en pressevisning mandag denne uka.
I avisintervjuet beskriver Dylan hvordan han ble introdusert for kunst i Metropolitan Museum of Art i New York da han var en ung folkesanger på begynnelsen av 60-tallet.
– Det var helt overveldende for meg den gangen, mengden og den voldsomme bredden i det som ble vist. Den første utstillingen jeg så var med Gauguin-malerier og jeg fant ut at jeg kunne stå foran hvilket som helst av dem like lenge som jeg satt på kino, og likevel ikke bli sliten i beina. Jeg mistet all følelse av tid, sier han.
Øvde på signering
Bob Dylan gir til kjenne en filosofisk holdning til hva kritikere eller den gjengse publikummer måtte mene om hans arbeider.
– Om de liker det de ser... Det dreier seg ikke om mer enn det, synes jeg. Eller om det til og med er frastøtende å se på. Begge deler er greit for meg.
Hvert maleri er signert. Når han blir spurt om han måtte øve på å gjøre det, svarer Dylan:
– Det gjorde jeg, fordi det er vrient å få det til helt riktig. Til slutt tenker du: «Å, til helvete... » og bare kjører på, som om du skriver ut en sjekk eller noe sånt.
«The Drawn Blank Series» åpner for publikum lørdag 14. juli i Halycon Gallery i London.