Mira Craig varmet opp i UKA-teltet, og fikk synge "911" sammen med Wyclef. Foto: Arne Kristian Gansmo, NRK.
Flere bilder:fra konserten med Wyclef JeanFler bilder: fra konserten til Mira CraigSe video: Wyclef-dokumentaren "Wyclef Jean - en musikkmisjonær"!Biografi: Wyclef JeanMer om Wyclef Jean!
Det begynte så utrolig bra. Wyclef Jean spretter ut på scenen og drar de frosne studentene i Dødens Dal ut av den altfor tidlige vinterdvalen.
Kunne blitt en klassiker
Midt i andrelåta, House of Pains ”Jump Around”, stopper han opp
Wyclef Jean holdt ut med seg selv i tre timer. Ikke alle gjorde det. Foto: Arne Kristian Gansmo, NRK.
og sjarmerer de ca. 4000 frammøtte ved å erte på seg vaktene og be dem gi publikum litt handlingsrom. Deretter smeller han i gang Fugees-hitene ”Ready or not” og ”Fu-Gee-La”. Stemningen går i taket og man tar seg i å tenke at hvis det fortsetter slik blir dette tidenes konsert!
Nedtur
Så tar han fram gitaren og skryter at han er den eneste rockeren i verden som kan spille gitar mens han rapper. Og allerede her begynner man å ane uro for fortsettelsen. Wyclef ser ut til å tro at han er en bedre gitarist enn ferdighetene tilsier, og denne mangelen på selvinnsikt skal etter hvert tilta ganske kraftig utover konserten.
Dop
Neste frampek kommer over akkordene til Bob Marleys ”No Woman, no cry” i form av en liten anekdote fra Værnes flyplass:
– Hundene fant verken kokain, LSD eller ecstasy, men marihuana derimot.., sier han, til publikums begeistring.
Vel.. Politiet har nok gjort en ganske slett jobb, for Wyclef & co har åpenbart klart å få med seg en god del.
- Bush bør røyke
Jointen ser imidlertid ikke ut til å få ordentlig virkning før det har gått rundt en time. Innen da har Wyclefs norske venninne Mira Craig kommet inn og gjort en god figur på superhiten ”911”. Vi får en flott balladeversjon av Bob Marleys ”Redemption song” med høy lighterfaktor, bassisten drar en fantastisk solo i ”Guanta Namera” og Wyclef gir oss et kurs i hurtigrapping og sier at George Bush bør røyke mer marihuana.
Laaaaang konsert
Resten er det rett og slett ganske vanskelig å skrive noe hjem om. Wyclef blir sløy og det blir mye rot og tull. Veldig mye. Det står nemlig ikke på energien til mannen fra Haiti. Konserten varer i nærmere tre timer og varierer fra lange låter hvor Wyclef besnærer seg selv med sitt eget gitarspill mens vi står og venter på at det skal skje noe, til forferdelig lange publikumsfrierier som dras ut til lenge etter at man har begynt å se på klokka, til rene platespillerpartier der Wyclef står sammen med dj-en og spiller favorittplatene sine en halvtimes tid.
Da capo
Ca. ti på elleve kom siste låt, ”911”. Den hadde han som nevnt allerede gjort en gang før, men det er ikke sikkert han husket det selv. Det var tross alt nesten tre timer siden sist han spilte den. En trøst kanskje at det ikke var altfor mange som la merke til det siden sikkert halvparten av de frammøtte allerede hadde gått.