Oskar Stein Bjørlykke
Dropar
Det Norske Samlaget 2000
Oskar Stein Bjørlykke debuterte allerede i 1966, og har gitt ut et tjuetalls bøker, både romaner, dikt, barne- og ungdomsbøker og andaktsbøker.
Drypp fra barndomslandet
"Dropar" er sekunder som blir til timer, dager og år. "Dropar" er drypp fra barndomslandet som presser på og vil frem i dagen. "Dropar" er tårene over at innsikten ikke kom tidligere, den etterlengtede innsikten i eget liv og vissheten om at slutten kan komme før man aner. Tittelen på Oskar Stein Bjørlykkes nye roman bærer mange assosiasjoner i seg.
Tapt nærhet
Andreas Myklebust er en vellykket lege og forsker, gift med Kathi, som han møtte under studietiden i Sveits. Barn fikk de aldri, dét er en sorg for dem begge. Nå er de gamle nok til å kunne være besteforeldre. De har flyttet inn på hvert sitt soverom, hverdagssamtalene sirkler om vær og vind, og en dag står det klart for Andreas: Det nytter ikke å finne tilbake til nærheten dem imellom, tiden er kommet da de heller bør gå hver sin vei.
Men hvordan skal han få sagt dette til Kathi? Samtidig kjenner Andreas en nagende smerte og svimmelhet i kroppen, er han alvorlig syk, eller er det barndommen som nå kommer opp i ham, med tanker og følelser han hadde fortrengt?
Bjørlykke – en poet
Med nennsom hånd skildrer Oskar Stein Bjørlykke en eldre manns tvil, og hans forsiktige oppnøsting av virkelige følelser fra sitt travle, yrkesaktive liv. Språket er poetisk - så er da Bjørlykke også poet - og stilen kan til tider minne om Finn Carlings; reflekterende, stillferdig og alvorlig.
Handling er det minimalt av i denne boken, der handlingen strekker seg over et halvt år. Andreas søker erkjennelse, men ved å favne over et helt liv, får ikke forfatteren gått dypt nok til at leserne virkelig fanges inn.
Men vi leser oss frem mot et oppgjør, og ettersom dagen og timen nærmer seg, strammes teksten til, kapittel-inndelingen går fra Vår via Mai til Ettermiddagen, Minuttane og Sekund. Det er et spenstig formelt grep.
Til ettertanke er en passende betegnelse på denne tette, lille romanen, som er vakker uten å revolusjonere.
Anne Cathrine Straume
Kulturnytt, NRK P2, 13. desember 2000
Bearbeidet for nett av Camilla Berntzen