”Dronning Ragnhild drømte store drømmer. Hun var en klok kvinne. Engang drømte hun at hun syntes hun sto ute i hagen sin og tok en torn ut av serken. Og mens hun sto og holdt på tornen, vokste den slik at den ble en lang tein, og den ene enden nådde jorden og ble straks rotfast, og like etter var den andre enden av treet høyt opp i luften; så syntes hun treet var så stort at hun nesten ikke kunne se toppen på det, og det var et under så tykt som det var; nederste delen av treet var rød som blod, og treleggen oppover var fager og grønn, men oppe i greinene var det snehvitt; det var mange store greiner på treet, noen langt oppe og noen langt nede, og greinene var så store at hun syntes de bredde seg over hele Norge og enda lenger”
Dette er en drøm som en kongemor drømmer. Det barnet hun har i magen skal bli til Harald Hårfagre, den kongen som samlet Norge til et rike.
Dronning Ragnhild går til en drømmetyder som tolker drømmen hennes. Han mener at det digre treet med de store greinene som bredte seg utover landet betydde at hun skulle få en sønn som skulle bli veldig mektig. Grenene symboliserer kongeætten og dens menn – hvordan den kommer til å bre seg ”over hele Norge og enda lenger”.
Og drømmen viste seg jo å stemme….