Neste gang en måke komme glidende i lufta over deg er det ikke kule-isen din du skal bekymre deg for, men hvor du er, hvem du har med deg, og om det er greit at noen ser dere der.
Forkledde droner
Kunstneren Anders Eiebakke jobber med forkledde filmkameraer i sine kunstprosjekter.
Med små droner med bitte små fininnstilte kameraer og stillegående måker har han blant annet filmet det strengt bevoktede grenseområdet mellom Marokko og den spanske enklaven Melilla som et kunstprosjekt.
Også vårt eget godt bevoktede kongelige slott er dokumentert. Det sistnevnte kunstprosjektet ble presentert som en videoinstallasjon på Høstutstillingen i 2012.
– Jeg interesserer meg for den nyklassisistiske arkitekturen i Slottsparken. Jeg la inn en gammel tegninger av parken i autopilot, tegnet av arkitekten som planla slottsparken. Så programmerte jeg dronen, et multikopter, til å fly etter den, sier han.
Kunst, ikke titting
Om man skulle få øye på Dronningen i vinduet er ikke det Eiebakkens hensikt med kunstprosjektet.
– Jeg jobber med kunst og ikke med titting. Hadde sistnevnte vært interessant ville jeg kjøpt meg et kamera med telelinse. Blikket er ikke et problem, men det er farlig å få et multikopter i hodet så vi må være bevisste på hvordan teknologien brukes. Vi må ha riktig fokus på dette. Det handler om hvordan vi organiserer oss sammen som samfunn og hvordan vi tar i bruk ny teknologi, sier han.
Av prinsipp spør han aldri om lov for å lage kunst.
– Jeg oppfatter det ikke nødvendigvis som sivil ulydighet, men søke gjør jeg bare ikke. Det er ingen kunstner som vil gjøre det, sier Eiebakke til NRK.
Utfordrer loven
Hvis man i kunstnerisk øyemed tar bilder av enkeltpersoner eller små grupper av personer reguleres det av åndsverkloven, altså retten til eget bilde.
– Det er ingen direkte avgrensninger i Norge om lov til å ta bilder i offentlige rom, men hva du bruker bildene til er regulert, forklarer juridisk direktør ved Datatilsynet, Kim Eilertsen.
Hva angår grensen går for å filme når du bruker droner, så mener han at dette kan bli en utfordring for lovverket som ikke er regulert for denne type aktivitet.
– Hvor lang avstand må et dronekamera holde før retten til privatlivets fred slår inn? Det er jo ikke lov til å overvåke andre, sier Eilertsen.
Hvor går grensen når fotografen ikke er synlig?
Hvor grensen skal gå når fotografen ikke lenger er synlig for den som blir filmet er noe vi kan bli utfordret på i fremtiden.
– Dette har ikke lovverket spesifikt tatt høyde for. Regelverket vi administrerer går på skilting: Man skal gjøre oppmerksom på at det finnes overvåking for å gjøre menigmann klar over at nå skjer det noe med opplysninger om deg, sier Eilertsen og fortsetter:
– Er de teknologinøytrale reglene tilpasset en ny, teknologisk fremtid? Om ikke, blir det et problem? Det vet vi ikke. Er kvaliteten på bildene så god at det er et problem? Vet ikke. Skal man reguler det som flyr? Kanskje.
Vender teknologien den andre veien
Kunstneren selv sier at han kan fly med en drone gjennom vinduet ditt hvis han ønsker det.
– Men det ønsker jeg ikke. Stalkere finnes overalt. Dette er en del av den teknologiske utviklingen. Vi må bare akseptere virkeligheten og forsøke å diskutere den og forme den. Vi kan ikke bare late som den ikke finnes, sier Eiebakke, som er svært opptatt av sivil utvikling av ny teknologi.
Eiebakke mener at droneteknologi i dag er i feil hender. Det han gjør i sine kunstprosjekter er å vende teknologien den andre vegen.
– Hver dag blir droneteknologi brukt til å terrorisere sivilbefolkningen i Gaza, Afghanistan, Jemen og Somalia. Den blir brukt på feil måter av feil hender. Jeg vil være med i diskusjonen og med på å diskutere teknologien. Nå bygger jeg kompetanse for å ha noe substansielt å si noe om det. Praksisen er grunnlaget for forståelsen.
I kveldens Nasjonalgalleriet møter vi kunstnere som jobber med biologisk overvåkning, og kameraovervåkning skjult i fugler. Se programmet her klokken 20.55.
- Se mer:
- Les: