Å forlate sitt hjemland, sin familie, venner eller bekjente og å bosette seg i et fremmed land er et eventyr i seg selv. Flytting enten frivillig og fredelig eller under tvang og dramatiske omstendigheter er en utfordring for alle. Det skaper usikkerhet, savn og stress. Å lære et nytt språk, å forsørge seg selv og familien, tilpasse seg til en ny kultur er ikke lett. Mer for noen kan veien fra å ha vansker til å havne i ubalanse være kort.
For å finne mer kunnskap om sammenheng mellom innvandring til Norge og individenes psykisk helse har Folkehelseinstituttet i Oslo gjennomført en undersøkelse. Forskerne grupperte 16 000 kvinner og menn i tre kategorier: Norskfødte, innvandrere født i høyinntektsland dvs Vest-Europa og Amerika og innvandrere født i land med lav-og middelsinntekt ( Asia, Afrika, Øst-Europa, Sør-Amerika).
Undersøkelsen viser at over dobbelt så mange innvandrere født i lav - og middelinntektsland har psykiske lidelser i forhold til de norskfødte og innvandrere født i høyinntektsland.
Maktesløshet
23,6 prosent av innvandrere som kommer fra lav– og middelsinntektsland har psykiske plager oftest som angst og depresjon. For Odd Stefan Dalgard, professor ved Folkehelseinstituttet, spiller kultur, sosialforhold, utdannelsesnivå og økonomi viktig rolle i dette bildet.
Innvandrere med dårlige språkkunnskaper, uten arbeid og med begrenset sosial kontakt blir ofte isolerte og mister selvtilliten. Problemer på arbeidsmarkedet spiller også en stor rolle i individenes mental helse. Å se annerledes ut, å ha et fremmed navn bidrar med at noen havner i jobber som ikke tisvarer deres kvalifikasjonsnivå. De blir frustrerte og opplever maktesløshet i forhold til samfunnet. I tillegg innvandrere som kommer fra Midtøsten eller fra land med krigshandlinger kan ha ekstra påkjenninger i bagasjen.
Mobilisering av ressurser
I en by som som Oslo, hvor hver femte person er innvandrer har resultantene til undersøkelsen en spesial betydning. Maktløshet kan man ikke løse med penger, sier professor Odd Stefan Dalgard. Utfordringen ligger i mobilisering av innvandrernes egne ressurser. Å lære norsk og å delta i samfunnslivet gir større selvtillit til innvandrere. Samfunnet må klare å mobilisere ressurser hos innvandrere. For å få frem innvandrernes ressurser, må de møtes med tillitt.
Hala Binte Saad Syed, foto:Migrapolis
Hala Binte Saad Syed fra Grorud Distrikts- psykiatrisk senter, beskriver innvandrernes situasjonen som en tilværelse preget av isolasjon og distanse til neste generasjon. Kvinner som ikke snakker norsk blir isolert. Førstegenerasjonsinnvandrere klarer ikke å takle utfordringene med barn i tenårene, sier psykiateren. De forstår lite hva barna driver med, de mister kontakten og de føler at de kommer til kort overfor sine barn.
Innvandrere kan ha psykiske problemer uten å være klar over det. Mange går med angst og depresjoner lenge. Selv om de opplever symptomene daglig tar det lang til å innse at de har et problem. De går helt til de møter veggen. Grunnen til dette er at psykiske lidelser er tabubelagt i mange kulturer. Det blir vanskelig å snakke om emne og å finne hjelp. I tillegg har Oslo opp til seks måneder ventetid i psykiatrien. Her har det offentlige som har et stort ansvar, tilbudet innen psykiatri må utbedres. Hala Binte Saad Syed understreker også at å gi språkopplæring til alle innvandrere er en plikt for myndighetene.
Mer om innvandring til Norge og pyskisk helse kan dere høre i radio Migrapolis på søndag den 17. desember kl.12.03 på P2.