Drømmen om det perfekte bildet

Drømmen om det perfekte bildet, Preus Museum, Horten til 2.9.

I anledning at Norsk selskap for fotografi feirer sitt 85-årsjubileum arrangerer Preus Museum i Horten en bredspektret utstilling for å feire den ærverdige organisasjonen. Norsk selskap for fotografi er en paraplyorganisasjon for alle amatør-kameraklubber og fotoentusiaster i Norge.

Utstillingen har fått tittelen «Drømmen om det perfekte bilde» og tar sikte på å formidle hva de aktive amatørfotografene har prestert siden 20-tallet til i dag, og hvordan det fotografiske blikket har forandret seg gjennom tidene.

Utstillingen er svært omfattende, og uvanlig rik på kulturhistorisk kunnskap.

Negerstudie

Det er mange eksempler på dette, men ett av de mer slående er Jan F. Solbergs ”Negerstudie” fra 1953, der vi ser en naken, afrikansk kvinne med et tørkle på hodet. Hun er portrettert fra livet og opp, og vi ser henne nedenfra, ansiktet hennes er delvis bortvendt.

Tittelen er ganske rystende i dag, ikke bare på grunn av bruken av ordet «neger», et ord som heldigvis i liten grad er i bruk i dag, med alt det vonde som kleber ved det.

Men også ordet «studie» gir et fremmedgjort preg til fotografiet. Det er ikke henne som kvinne eller som menneske som avbildes, men rett og slett hennes raserelaterte trekk som studeres, dette viser det groteske i hvordan man så sent som på 50-tallet betraktet det ikke-vestlige mennesket som noe dypt fremmedartet og eksotisk, noe som man kunne studere som var det et underlig dyr eller en plante.

Om å dele livets goder

Et helt annet type bilde som mer kan beskrives som det perfekte blinkskudd er Helge Sundes «Om å dele livets goder» fra 1975. Her ser vi en liten tre år gammel gutt som strekker frem isen for å dele med en storebror eller en eldre kamerat. Med dyp innlevelse står han på tå med tungen ut som for virkelig å ta innover seg den andres nytelse.

En sentral del av billedkulturen

Mange tenker vel at museene hører de profesjonelle kunstnerne til, men allerede på 60-tallet uttalte den i dag verdensberømte tyske billedkunstneren Gerhard Richter at et «...amatørfotografi må angå meg like mye som et maleri av Cezanne». Og det er utvilsomt slik at amatørfotografiet er en sentral del av den visuelle kulturen.

Mens kunstfotografiet gradvis, i likhet med maleriet, er blitt en datert sjanger, hvis blomstringstid definitivt hører fortiden til, spiller amatørfotografiet en viktigere rolle enn kanskje noen gang, gjennom dets prominente plass på sosiale medier, som for eksempel Facebook.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

Et desperat bevis på at vi lever

Vi fotograferer frenetisk alt som hender oss med iphonen, og publiserer det fortløpende, som et desperat bevis på at vi lever. Sårbare som vi er, pansrer vi oss med bilder av oss selv og vår venner. Vi skaper, iblant direkte fiktivt, bilder av vårt vidunderlig, dynamisk og sosiale liv.

Fotografier finnes overalt. Det er ikke lenger den profesjonelle fotografens arena.

Denne avprofesjonaliseringen er absolutt ikke ny, det er lenge siden kamera ble allemannseie. Men i dag kan også hvem som helst publisere sine bilder, dessuten har vi apper på iphonen som kan gi bildene våre et gammeldags, analogt preg, og Photoshop som kan hjelpe oss til å skape de mest slående effekter, uten noen større fototeknisk kunnskap.

Det er noe smertefullt, men også vakkert ved denne folkeliggjøringen av fotografiet. Uansett om vi liker det eller ikke, er det et faktum, og det var virkelig på tide at vi fikk en bredspektret utstilling med fokus på amatørfotografiets historie.

«Drømmen om det perfekte bildet» er blitt en spennende og frodig utstilling, som gir et rikt innblikk i denne interessante billedvirkelighet i grenseland mellom det kunstneriske og det populærkulturelle.