NRK Meny
Normal

Drømmefangeren

At jazz handler om sensualitet og erotikk er gammelt nytt. Sigmund Freud fikk gjennomgå da han antydet at større deler av livene våre enn vi liker å innrømme handler om kjønnsliv og drifter – bevisst eller ubevisst.

I dag leker Studio Sokrates med Sigmund Freud og saxofonfenomenet Dexter Gordon.

Sigmund Freud, tsjekkisk minneplakett
Foto: Wikipedia

Hør: Sigmund Freud og Dexter Gordon, del 1 26. januar 2008

At jazz handler om sensualitet og erotikk er gammelt nytt. Sigmund Freud fikk gjennomgå da han antydet at større deler av livene våre enn vi liker å innrømme handler om kjønnsliv og drifter – bevisst eller ubevisst.

I dag leker Studio Sokrates med Sigmund Freud og saxofonfenomenet Dexter Gordon.

Drømmefangeren

Sigmund Freud (1856 – 1939) publiserte drømmeboka si i 1900. Boka er på en gang selvbiografisk og personlig, like mye i hva han lar være å nevne som i hva han tillater seg å skrive. Her finner vi en gjennomgang av praktisk talt alle psykoanalysens begreper: Ødipuskomplekset, fortrengning, kampen som kontinuerlig foregår mellom begjær og selvsensur og en fyldig oversikt over Wiens hysterikere på slutten av attenhundretallet.

I en serie utgaver av Studio Sokrates skal vi leke med Freuds «Drømmetydning». I første omgang i selskap med Dexter Gordons karriere som jazzmusiker. «Min drømmebok», skrev Freud, «er kongeveien til forståelsen av vårt ubevisste sjelsliv».

Dexter Gordon

Dexter Keith Gordon er aktiv som jazzmusiker i en periode da psykoanalysen står meget sterkt i USA og Europa. Han debuterte i Lionel Hamptons orkester atten år gammel i 1941 og får sin første «gullalder» under innspillingen av Blue Note-albumene i 1960-64.

Ser vi på bilder og filmopptak fra jazzkonserter på denne tiden oppdager vi «hipsterne» i publikum. Hornbriller og sigaretter uten filter mens de knipser takten og forsøker å gestalte seg selv som klassske «Outsidere» - Et selvbilde vår venn Sigmund Freud kan fortelle atskillig om.

Se Dexter spille «Loose Walk», Amsterdam 1964.

NRK er ikke ansvarlig for innholdet på denne lenken

Musikken

1: Smile. (Charlie Chaplin)

2: Rosetta. (Earl Hines)