NRK Meny
Normal

Dramatikk i vekst

Norsk dramatikk er en liten skog med de rareste planter. Ikke perfekte, nødvendigvis, men kanskje nettopp derfor fine.

Asklepios Hane

Stykket «Du er Knut» av teatertruppen Asklepios Hane ga vår anmelder den beste opplevelsen under Norsk dramatikkfestival.

Foto: Marco A. Villabrille / Black Box

Da Norsk dramatikkfestival åpnet 26. august, var det for 12. gang.

Karen Frøsland Nystøyl anmeldelse - mindre

Dramatikkfestivalen har bredt om seg, i år er også noe av Nationaltheatrets program en del av festivalen – blant annet.

I hovedfokus er likevel de fem utvalgte enakterne som velges ut og settes opp blant innsendte bidrag. I år kom det inn 86 teatertekster i forkant av festivalen.

Det er syv tekster mer enn det som kom inn for to år siden, og antallet er lavere enn man kunne forvente.

Grunnen til det heter Dramatikkens hus. For ganske nøyaktig halvannet år siden åpnet det som skulle bli et arnested for norsk dramatikk.

Dramatikkens hus er et sted det er mulig å sende inn scenetekster til for vurdering og utvikling – et sted for vekst – og med dette i bakhodet bør man kunne forvente enda høyere tall på innsendte tekster.

Det kommer kanskje om nye to år?

Andre tekster

De fleste av tekstene som vises, er nyskrevne. Det interessante er at i flere av oppsetningene forekommer det gjenbruk av tekst.

Rønnaug Kleiva, som er en av de utvalgte fem, har skrevet stykket «Vi skal ikkje gjere ting halvt lenger». Her har hun omskrevet en av novellene fra boken «Ikkje for varmt, ikkje for kaldt», som kom ut i 2008.

Også gruppen Asklepios Hane, som spiller «Du er Knut» på Black Box teater, benytter seg av allerede nedskrevet materiale når de spiller ut rettssaken mot politimannen Knut Rød, som var ansvarlig for jødedeportasjonene fra Oslo i 1942.

Og så har vi forestillingen «Istialia» på Nationaltheatret, et stykke utviklet av teatergruppen Fabula Rasa. Istialia tar utgangspunkt i fantasiverdenen til datteren av to av frontfigurene i Fabula Rasa.

Gråpapir og mening

Generelt inneholder årets teatertekster mindre prat og mer handlingsrom. En av dramatikerne som også var med for to år siden, Fredrik Brattberg, kritiserte jeg den gang for å ha skrevet en tekst som ikke egnet seg så godt for scenen.

Teksten han leverer denne gangen i stykket «Tilbakekomstene» er av en helt annen kaliber. Den er gjennomarbeidet og meningsbærende.

Brattberg er som alltid dristig i valg av tema. «Tilbakekomstene» handler om alt et foreldrepar som har mistet sin sønn må gå gjennom før de innser at sønnen faktisk er død.

Tung tematikk, men Brattberg lar det drives mot farsen. I Tyra Tønnesens gode regi og med enkle, effektive virkemidler (alle rekvisittene er laget av gråpapir), gir teksten mening.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Fra Tilbakekomstene

Tyra Tønnessen, Liv B. Osa, Nils Johnson og Espen Klouman Høiner i Fredrik Brattbergs «Tilbakekomstene».

Foto: Stephen Hutton / Dramatikkfestivalen.no

Lukkethet

Generelt fokuserer de nyskrevne tekstene på vårt samfunns lukkethet. I «HJEM TM» beveger karakterene seg i et overfladisk samfunnsscenario der alle behov tilfredsstilles, men der ingen ting likevel er ekte. Menneskene møter hverandre ikke. Karakterene er lukket inne i hver sin boble.

Innelukket og fastlåst er situasjonen også i «Vi skal ikkje gjere ting halvt lenger» av Rønnaug Kleiva, der det forelskede paret forsøker å åpne alle dører seg imellom, men smeller dørene i ansiktet på hverandre ved hvert løftebrudd.

«Rulletekst» av Rebekka Brox Liabø handler også om å lukke seg inne, både mentalt og fysisk. Dette var en tekst som godt kunne ha vært arbeidet mer med fra regiens side.

Oppløftende

Den beste opplevelsen gav likevel «Du er Knut» av teatertruppen Asklepios Hane.

Av den enkle grunn at de ønsker å lage teater som utfordrer publikum, som engasjerer, som tvinger til en form for deltakelse. Om ikke annet som tvinger publikum til å tenke selv, noe som er i ferd med å bli en mangelvare enkelte steder.

Om ikke perfekt, så er forestillingen et viktig innslag i debatten om hva slags scenekunst vi vil ha. Stykket er en undersøkelse av ondskap og skyld, og i dette tilfellet (en rettssak fra etterkrigstiden) en undersøkelse av hva det vil si å være norsk. En oppløftende teateropplevelse.

Nødvendigheter

Om tendensen går mot teatertekster som fordrer en regi som vil noe, som krever noe både av publikum og av de som skal arbeide scenisk med teksten, er dramatikkarbeidet i Norge kommet langt.

Ny, norsk dramatikk må være konformitetsbrytende, det er nødvendig slik teaterlandskapet i Norge ser ut nå. At det stadig skrives nye stykker og at de stadig oftere får plass på både frie scener og ved institusjonsteatrene, er en god ting.

Dersom den lille dramatikkskogen får vokse og gartnerne ved Dramatikkens hus og dramatikkfestivalen steller godt med vekstene, kan de snodigste planter få vokse frem.

Se Dramatikkfestivalens presentasjon av stykket «Rulletekst»:

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Kulturstrøm

  • Populær 50 år etter sin død

    Charlotte Wankel er gjenstand for mye interesse, 50 år etter sin død. Hvem var hun, en av våre mest fremtredende moderne kunstnere? Radiomagasinet Studio 2 er på saken.

    Visste du at Norge akkurat nå er dypt inne i en snøkrabbe-krig? EU og norske myndigheter er rykende uenige om hvem som skal få fiske snøkrabber på Svalbard og ikke minst hvor mye de skal fiske. Nå skjerper EU kravene etter instruks fra sin egen fiskerikomité. ** I sommer har Aftenposten avslørt en rekke tilfeller der eksamenssensorer i høyere utdanning har satt karakterer som fremstår som helt tilfeldige. Nå mener Extrastiftelsen at tildelingen av forskningsmidler også foregår på svært tilfeldige måter. ** Lenge har vi trodd at det kun var menn som reiste til Paris for å lære malerkunst av Henri Matisse. Nå viser det seg at også den kvinnelige kunstneren Charlotte Wankel var elev hos den franske mesteren. 50 år etter sin død er hun endelig i ferd med å få sin anerkjennelse. ** Turkmenistans president Gurbanguly Berdymukhamedov – bedre kjent som Arkadag har blant annet forbudt sorte biler, badetøy, neglelakk og hårfarge. Men hvem er han? ** Vi fortsetter vår serie om musikken som kanskje litt ufrivillig har blitt sommerhits. I dag handler det om ABBA-låta "Our Last Summer". ** Netflix-serien "Orange is the new black" handler om rikmannsdattera Piper Chapman som plutselig havner i fengsel og alle de rare menneskene hun møter innenfor murene. Nå er sjette sesong her og vi anmelder.
  • Fotball-VM ble radiosuksess

    Lytterne har strømmet til den digitale radiokanalen NRK Sport under fotball-VM.

    – Oppsiktsvekkende gode tall. Vi har vært helt oppe i 28 prosent markedsandel på den mest hørte kampen (kvartfinalen Russland–Kroatia), sier fungerende mediedirektør i NRK, Arne Helsingen (NTB).

  • Mange feil i «World of Warcraft»

    Den nye versjonen av «World of Warcraft» som blei lansert denne veka var langt frå feilfri, melder VG. Fleire programfeil fører til at spelarar slit med å kome seg forbi fiendane; dei er rett og slett for gode til å slåst. Selskapet bak, Blizzard, forsikrar om at dei fiksar fleire hundre programvarefeil per dag.

    Gutt spiller World of Warcraft
    Foto: NIGEL TREBLIN / AFP