I snart et år har et tre timer langt teaterstykke om den diplomatiske "bakkanalen" som førte til Osloavtalen mellom Israel og palestinerne i 1993 trukket fulle hus på Broadway. – Terje Rød-Larsen og jeg møttes på en bar etter at han hadde sett et stykke jeg laget om Afghanistan, forteller John (JT) Rogers i et intervju med NRK.
– Terje er en god historieforteller og holdt kortene akkurat tett nok til at han pirret min nysgjerrighet. Det var mye drama, folk som snek seg inn og ut av flyplasser, hemmelighold og fiender som møttes ansikt til ansikt.
Dro til Oslo
JT Rogers bestemte seg for å dra til Norge for å oppsøke stedene der møtene fant sted. Han møtte også Røed-Larsens kone, diplomaten Mona Juul. De to opptrer nærmest som fortellerne i Broadway-stykket. Røed-Larsen er den energiske fikseren, mens Mona framstilles som mer lavmælt, men svært klok.
– Jeg merket selv at de to er veldig ulike. Dessuten har mange av de sentrale skikkelsene skrevet om forskjellene i sine memoarer. Det er en stor fordel at de sentrale rollefigurene i et drama er ulike, sier Rogers.
Ville ikke møte flere
I teaterstykket er det forholdet mellom den israelske sjefforhandleren Uri Savir og palestinernes Ahmed Kurei som utgjør "hjertet", forteller manusforfatteren. Men han ville ikke møte dem.
I stedet lyttet han til stemmene deres, slik de framsto i hans eget hode etter å ha lest en masse bøker og avisartikler. – "Oslo" er ikke noe dokudrama, og jeg er avhengig av en viss frihet til å kunne forme skikkelsene, ler Rogers.
Sju Tony-nominasjoner
"Oslo" er favoritt til prisen som beste teaterstykke før kveldens festforestilling fra Lincoln-teateret i New York. Skuespillerne som levendegjør Mona Juul og Terje Rød-Larsen er begge nominert for sine hovedroller, og i tillegg er stykket nominert i fire andre kategorier.
– Spør Hillary Clinton hvordan det er å være favoritt, sier JT Rogers.
Vil ikke angripe Trump
– Kommer du til å kritisere Trump i takketalen, dersom du vinner?
– Nei, det er overflødig i den forsamlingen, svarer dramatikeren.
– Det gjelder å huske alle som skal takkes og så komme seg av scenen raskest mulig. Han vet hva han snakker om, han har vunnet omtrent «annenhver» pris som er å vinne for teatermanus dette året, ifølge ham selv.
Tony er den gjeveste av dem alle, men mandag er det uansett tilbake til skrivebordet og arbeidet med to nye politiske teatermanus. Om hva? Nei, det er like hemmelig som Oslo-kanalen var.
Les også: