Det riksdekkande turnéteateret Teater Manu er det einaste profesjonelle teiknspråklege teateret i landet, med døve som hovudmålgruppe.
I januar blei det kjent at Janne Langaas blir ny teatersjef. Ho er høyrande, og byrja å læra seg teiknspråk i fjor.
Etter dette, har debatten rast i døvemiljøet. Fleire meiner det er feil å tilsetta ein høyrande person utan djup nok kjennskap til teiknspråk og døvekulturen.
– Det er som om Sametinget plutseleg skulle ha tilsett ein Oslo-mann som ikkje har noko kjennskap til kulturen eller språket som president i Sametinget. Korleis hadde samane tatt det? Det er akkurat slik me føler det, fortel Ditte Emilie Hatlelid, som sjølv er døv.
Teaterstyret fortel at dei samrøystes kom fram til at Langaas var den beste kandidaten.
Tidsskriftet Scenekunst har tidlegare omtala saka.
– Diskriminert grunna høyrselen
Hatlelid har saman med mannen sin fire høyrande barn, som dei snakkar teiknspråk saman med. Ho fortel at Teater Manu er veldig viktig for dei nettopp fordi at det blir drive av og for døve, og at teiknspråkkulturen står sterkt der.
Ho har engasjert seg blant anna i Facebook-gruppa «Stopp Audisme!», der fleire er opprørte over valet til teateret.
– Audisme er det same prinsippet som med rasisme. Mørkhuda blir diskriminert på grunn av hudfargen. For vår del gjeld det høyrselen.
Teateret er ein viktig kulturinstitusjon for døvemiljøet, og samarbeider med fleire teiknspråkteater andre stader i verda.
Hatlelid meiner tilsettinga til teater Manu sender eit signal om at døve ikkje er skikka til å leia eit teater, og at tilsettinga dermed har eit audistisk grunnlag.
Nestleiar Thomas Blix i Teater Manu avviser dette. Han peikar på at det framleis er ni månadar til Langaas startar i stillinga, og at ho kjem til å jobba for å læra seg teiknspråk.
– Me må også hugsa på at Janne ikkje er den einaste som skal driva Teater Manu. Me har vald ho på grunn av kvalifikasjonane hennar. Og så har me andre tilsette som har teiknspråkkompetansen og døvekompetansen. Saman vil dei driva teater manu, seier nestleiar i teaterstyret, Thomas Blix.
– Kjenner ikkje kulturen vår
Det er mellom 18 og 20.000 teiknspråklege og 5.000 teiknspråklege døve og høyrselshemma i landet. Ifølge Norges Døveforbund er det rundt 35 døve i leiarstillingar i dag.
Det at arbeidsmarknaden allereie er marginal for døve, meiner Hatlelid gjer saka ekstra betent.
– Dette gir eit signal til unge døve i dag om at dei ikkje har sjanse til å komma seg oppover karriere-stigen, seier Hatlelid.
Også Norges Døveforbund reagerer.
– Eg tenker det kan vera vanskeleg for folk utanfor som ikkje kjenner til kulturen vår og språket vårt. Det som blir lagt fram på scenen skal jo vera på eit høgt nivå, seier forbundsleiar Niels Kristensen.
Men teaterstyret som har tilsett den nye sjefen, legg vekt på at Langaas har 30 år med erfaring innan scenekunstfeltet.
Møteplass for døve og høyrande
Langaas har blant anna uttalt til Scenekunst at ho ønsker å skapa møteplassar for eit døvt og eit høyrande publikum. Dette er noko av det som har fått debatten til å skyta fart. Men den nye sjefen trur mange har oppfatta dette feil.
– Det verserer ei misforståing som handlar om scenespråket til Teater Manu. Scenespråket er teiknspråk. Og som kulturpolitisk spydspiss, er det viktig at me speler teater over heile landet, men me diskturerer ikkje om teiknspråk skal brukast eller ikkje, det er scenespråket, seier påtroppande teatersjef Janne Langaas.
– Eg som døv kan aldri forstå korleis det er å vera høyrande. Og høyrande sjølv kan aldri forstå korleis det er å vera døv, uansett kor mykje me prøver å læra oss. Det handlar om å respektera verdiane som finst. Me har forskjellige kulturar og ståstad, seier Hatlelid.