Marie Darrieussecq
Dønninger
Gyldendal 2003
Oversatt av Bente Christensen
I Marie Darrieussecqs forrige bok på norsk, "Spøkelser", fulgte vi en ung kvinne i hennes fortvilelse etter at mannen hennes plutselig en dag ble borte. I årets bok, "Dønninger", er det en kvinne som forsvinner. Og denne gangen følger vi den som forlater, ikke den som ble forlatt.
Dragning mot havet
En ung mor henter sin lille datter som vanlig hjemme hos bestemoren, som passer barnet etter skoletid. Men i stedet for å kjøre hjem, reiser de til kysten, til havet. Med i bilen har de et telt, i vesken har moren ti tusenlapper. Havet lokker, og for moren er ingen retrett til ektemannen mulig. Turen går videre til et lite feriested ved spanskegrensen. Der kverner morens tanker som havets dype dønninger:
Skal hun la seg suge ned i det grønne øyet, i svelget, i den veldige bevegelsen som slår og slår? Hvordan kan frykt og fascinasjon gå så godt sammen? Hvor går veien videre? Og hva med barnet - skal de alltid være ett?
Det underbevisste
En kan nesten si at det er havet som er romanens hovedperson, det utømmelige, evige, som nettopp blir et bilde på frykten, på det ukjente, men samtidig et bilde på en underbevisst higen mot noe som er større enn oss selv.
Boken har ingen dialog, og de ulike personenes tanker glir nesten umerkelig over i hverandre. Både mor, datter og bestemor beskrives som "hun", og ofte er det vanskelig å skille mellom hvem av dem det er snakk om. Alle bærer de en usikkerhet og en ensomhet i seg, en ensomhet som blir allmen og uavhengig av person.
Suggererende stil
Marie Darrieussecq er født i Bayonne i 1969.
Marie Darrieussecqs setninger er dvelende, nesten trege, de er fyllt av oseanets ubønnhørlige, men langsomme bevegelse, med kommaer og innskutte bisetninger som gir en suggererende rytme.
Tonen er fint tatt vare på av Bente Christensen, som har oversatt boken til norsk.
"Dønninger" utgjør bare hundre små sider, men teksten er mettet, og tar tid å fordøye. Assosiasjonene går til Virginia Wolf, til Marguerite Duras. Darrieussecq vil se virkeligheten både fra retten og fra vrangen, og vil dessuten skape tvil om hva som er rett og vrangt. Hun har et borende blikk, og er en forfatter det er verdt å merke seg.
Anne Cathrine Straume
Kulturnytt, NRK P2
15. januar 2003