Hopp til innhold

Donald er 75 år

Donald er 75 år og sliter med dalende salg. Donald-entusiast Jon Morten Melhus håper nytt magasin og unge entusiastiske tegneserieskapere kan heve kvaliteten.

Donald Duck

Den bukseløse anden hadde sin første opptreden på film 9. juni 1934. Det var i tegnefilmen med navnet «Little Wise Hen». I 1937 fikk han sin første hovedrolle som trubadur i Don Donald.

Her i Norge dukket Donald opp for første gang i 1948.

Lite konkurranse

Jon Morten Melhus er en lidenskapelig Donald-leser. Han tror vi må se Donalds suksess i lys av tiden han ble lansert.

- Det var vel ikke så mye konkurranse den gangen. Historien ble godt etablert og vi ble lett kjent med alle figurene. Den gjenkjenneligheten har nok vært mye av grunnen til at særlig fedrene har fortsatt å kjøpe Donald, både til barna og seg selv.

Melhus mener historiene både har moral og innsikt på flere områder. Til og med økonomisk teori blir behandlet i bladene.

- Det var en moderne måte å tenke tegneserie på. Man kunne godt lese dem som tullete Donald og Onkel Skrue-historier, men historiene har også flere fasetter, sier Melhus.

Donaldisme

Melhus regner 50-tallet og tiden utover på 60-tallet som Donalds gullalder. Det gjorde også hovedfagsstudenten Jon Gisle som lanserte begrepet "Donaldismen". Han fant en måte å beregne Donalds vellykkethet på gjennom å måle lengden på Donalds nebb og høyden på hodet hans.

- Det var ingen god periode da Donald hadde kort nebb, sier Melhus.

Donald utviklet seg raskt til å bli en hissig liten kar. - Ofte var han ekspert på et tema, sier Melhus. - Han kunne rive hus med et enkelt slag, og han ble verdens beste dykker, men hovmod sto for fall og det gikk alltid galt til slutt. Temperamentet ødela mye.

Melhus tror noe av suksessen ligger i at mange kjenner seg igjen her: Det går ikke alltid så bra som vi håper, og vi strever mer enn vi kanskje viser.

Nytt blad

Nå vil forlaget Egmont lansere to nye Donaldblad - et for barn og et for voksne. Det skal bli spennende, mener Jon Morten Melhus.

- Men, problemet for oss voksne er jo at vi liker så mange av de gamle historiene. Mange av de nyere rimeligere produksjonene har ikke alltid så høy kvalitet. Heldigvis har det kommet folk som er opptatt av å ta vare på arven fra de gamle gode tegnerne.

Donalds popularitet har dalt de siste årene, til tross for at bladet fortsatt selger 100.000 utgaver hver uke.

- En av grunnene til at Donald har gått ned, er selvsagt konkurransen fra andre blader og teneserier, men det har nok også med at kvaliteten har blitt dårligere, sier Melhus.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober