Hopp til innhold

Lidenskap uten hjertebank

I Det norske teatrets oppsetning av «Don Carlos» har lidenskapen mistet blod og hjerte.

Per Kjerstad og Kirsti Stubø i «Don Carlos»

Per Kjerstad og Kirsti Stubø som henholdvis Don Carlos og hans stemor i «Don Carlos»

Foto: L-P Lorentz/ Det norske teatret

På hovudscenen på Det norske teatret spilles lidenskap, maktkamp og tragedie ut i et estetisk nydelig sceneunivers. Regissør Runar Hodne har valgt et nedstrippet og stilisert uttrykk – så stilisert at lidenskapen mister brodd og kraft. Og slik var det vel ikke ment?

Begjærer stemor

Den tyske dramatikeren Friedrich Schiller skrev sitt drama om Don Carlos i 1787. Handlingen er lagt til det spanske kongehus på 1500-tallet. Kong Filip står i inkvisisjonens tjeneste og makten hans strekker seg utover i Europa.

I Nederland brygger det til opprør, og noen må sendes dit for å slå ned på opprøret. Hans sønn Don Carlos er blant kandidatene – uten at han selv i utgangspunktet er overvettes interessert i oppdraget.

For Don Carlos har en overordnet tanke i hodet: Begjæret for sin stemor Elisabeth, kong Filips kone. Når Don Carlos’ gode venn Posa kommer til hoffet, bryter intrigespillet løs.

Nicolai Cleve Broch i «Don Carlos»

Nicolai Cleve Broch spiller Posa.

Foto: L-P Lorentz/Det norske teatret

Sorte perler

Det hele er som en operalibretto med kjærlighet, maktkamp, liv og død. Giuseppe Verdi skrev også en opera med utgangspunkt i en omarbeidet utgave av Schillers tekst. Schillers stykke passer operaformatet godt – med rom for store følelsesutbrudd og gigantiske intriger. Samtidig er en tanken på en nedstrippet versjon interessant i seg selv.

Alt ligger til rette for en annerledes opplevelse av teksten. Scenograf Kari Gravklev har som alltid gjort en god jobb og skapt et stort, sort univers der alt er åpent, det eneste som finnes på scenen er tre lag med forheng av svarte, glitrende perler. Det er rojalt og nedstrippet på samme tid.

Forhengene er gjennomsiktige og deler scenen opp i horisontale rom. Karakterene må bøye forhengene til side for å gå fra ett rom til et annet. Dette er en smart løsning, og det ser bra ut. Det skaper også inntrykk av noe gjennomsiktig, at karakterene ikke er trygge der de beveger seg mellom rommene.

Mye tekst

Men allerede fra starten av går det tregt. For mye tekst og replikker som bærer preg av oppramsing gjør sitt til at det tar tid før stykket kommer ordentlig i gang.

Det virker nesten som om teksten stenger for uttrykket, for følelsene og for publikumsinnlevelse. Det er rett og slett lite engasjerende, og det til tross for at vi tidlig i stykket får vite at kronprinsen elsker sin stemor og at dette er hans eneste tanke.

Sverre Bentzen, Espen Løvås og Morten Espeland i «Don Carlos»

Sverre Bentzen (t.v.) spiller kongen. Her sammen med Espen Løvås og Morten Espeland i «Don Carlos».

Foto: L-P Lorentz/Det norske teatret

Blodfattig

Først godt over halvveis ut i stykket begynner det å ta tak. Når Posa, som spilles av Nicolai Cleve Broch, er i audiens hos kongen og ender opp med å tilsynelatende gå inn i kongens tjeneste, får stykket nyanser og temperatur.

Etter dette blir oppsetningen mer interessant, politikk og ideologi får større plass. Cleve Broch gjør sammen med Morten Espeland som Alba og Kirsti Stubø som dronning Elisabeth en god rolle.

Litt forunderlig er det at regissør Runar Hodne har valgt å gjøre en såpass lite pulserende forestilling. Etter mange svært gode oppsetninger er han en regissør det knyttes store forventninger til. Men denne gangen er det blitt en nokså blodfattig utnyttelse av et potensielt dampende materiale.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober