En av kunstnerne bak "Snøhvit og sannhetens galskap", Dror Feiler, er selv jøde, og leder for en gruppe i Sverige som heter Jøder for israelsk-palestinsk fred. Professor i kunsthistorie, Gunnar Danbolt, tror akkurat dét farget ambassadørens meninger om verket før han fikk se det og fikk ham til å reagere som han gjorde.
- Jeg tror ambassadør Zvi Mazel reagerte på at det var akkurat Feiler, en kjent Israel-kritiker i Sverige, som hadde laget kunstverket. Dermed trodde han umiddelbart at det var en kritikk av Israel, sier Danbolt.
Alle har rett til sine egne meninger om et kunstverk, men bare hvis de selv har sett verket, mener Danbolt.
Ut fra sammenhengen
Danbolt legger vekt at sammenhengen verket vises i påvirker måten verket blir tolket på.
- I tolkningen av et verk er konteksten og omstendighetene alltid viktig, og ettersom dette var en Holocaust-konferanse kan jeg forstå at noen vil reagere på at det er en selvmordsbomber som er hovedpersonen i verket. Men hvis man ser verket uavhengig, er det svært utydelig. Denne selvmordsbomberen seiler i et hav av blod som hun kanskje selv har frembrakt, og det kan like mye være en anklage mot selvmordsbombere, som mot Israel.
Provosert uten å ha sett kunsten
Morten Viskum mener folk ofte skifter mening om kunsten hans etter å ha besøkt utstillingen (Foto: Scanpix/Terje Bendiksby)
Kunstner Morten Viskum har selv opplevd å få kunstverk ødelagt av folk som har blitt mektig provosert.
I 1999 hadde han et utstilling i Danmark med blant annet en menneskehånd og flere maleri han hadde malt med hånden. Etter at verkene hadde blitt presentert i et kulturprogram på dansk fjernsyn, kom det en mann og tagget på det ene bildet. Senere ble hånden stjålet og sendt anonymt til den danske kirkeministeren med beskjed om at den måtte få en kristen begravelse.
Viskum er ikke i tvil om at folk gjør seg opp meninger om kunsten hans uten å ha sett den.
- Som regel har de største motstanderne aldri vært på utstillingene mine og aldri prøvd å sette seg inn i kunsten. De forholder seg ofte til det de har lest i avisen, uten å gjøre seg opp en egen mening.
Han har flere ganger opplevd at folk har endret mening, når de får har tatt kunsten i øyesyn. På en kunstmesse i Stockholm viste Viskum en hylle med 2160 døde mus, der verkets tittel var "Jeg håper dere ikke døde forgjeves".
- Pressen mente dette var et forsøk på å fremstille forsøksdyr i feil kontekst, og flere dyrevernsaktivister kom på messen for å ødelegge kunstverket. Men da de fikk se det, skjønte de at vi var på samme side, og de fikk et helt annet inntrykk av kunsten, sier Viskum.
Mye ståk for lite elefantbæsj
Bildet "The Holy Virgin Mary" endte opp bak en glassplate og med en vakt på hver side etter massive protester (Foto: AP/Scanpix)
Ifølge professor Danbolt er det slett ikke uvanlig at kunstverk blir hardest kritisert av dem som aldri har sett det.
- Alle har selvfølgelig rett til sine egne meninger om et kunstverk, men bare hvis de selv har sett verket, mener professoren i kulturhistorie.
Han trekker frem Chris Ofilis verk "Den hellige jomfru Maria", som ble vist under den kontroversielle utstillingen "Sensation" på Brooklyn Museum i New York i 1999, hvor Madonnaens ene bryst var laget av elefantavføring. Da dette ble offentliggjort reagerte den katolske kirke, borgermesteren i New York opponerte mot utstillingen og mente at de burde miste all offentlig støtte og utenfor var det demonstrasjoner.
- Felles for dem alle var at de ikke hadde sett verket. Hadde de det, ville de ikke ha reagert. Ofte er det slik at den oppfatning som lanseres om et kunstverk, provoserer mer enn selve kunstverket. Når de ser kunstverket endrer mange syn, fordi kunsten ofte er mangetydig og kan sees på mange måter.
Han tror at den israelske ambassadøren kanskje ville ha tolket "Snøhvit og sannhetens galskap" annerledes hvis han hadde sett bildet i en annen sammenheng.
- Jeg tror at hadde man vist dette verket i en helt annen og mer nøytral sammenheng, så hadde man nok tolket det helt annerledes.
Kulturbeitet, NRK P2, tirsdag 20. januar 2004