Hopp til innhold

Slåss for retten til å være alene

– Når jeg for eksempel går på do, låser jeg døren og trekker ned gardinen. Jeg slåss mot datalagring fordi jeg selv vil velge når jeg vil være alene, sier Georg Apenes.

Georg Apenes

Georg Apenes er fortsatt aktiv i kampen mot Datalagringsdirektivet

Foto: Jon-Michael Josefsen / Scanpix

Han er med i dokumentaren «Datalagringsdirektivet», som er laget av studenter ved Høgskolen i Lillehammer. Han er motstander av overvåking og lagring av data.

Se for deg at alt du gjør på mobil og e-post blir lagret. Slik kan det spores hvor du til enhver tid befinner deg. Hvis du har vært i nærheten av et kriminalåsted, er du automatisk mistenkt. I løpet av 2013 blir dette en realitet.

Filmen «Datalagringsdirektivet»

I filmen møter vi en bergenser som befant seg på feil sted til feil tid. Han var en av hundre menn som befant seg i nærheten av en voldtekt i Bergen sentrum. De hadde alle telefonene sine med seg.

Innkalt til DNA-test

Dette skjedde i 2010, før Datalagringsdirektivet var vedtatt, men politiet fulgte telefontrafikken i området.

– To måneder senere fikk jeg innkalling til en DNA-screening. Jeg hadde vært på byen sammen med min samboer den aktuelle kvelden, forteller han i filmen.

Politiet mener at DNA-tester bidrar både til å finne skyldige og til å sjekke andre ut av sakene.

Den tidligere direktøren i Datatilsynet, Georg Apenes, har på ingen måte gitt opp kampen mot Datalagringsdirektivet, som blir en del av norsk lov i løpet av året. Det gir blant annet tillatelse til lagring av DNA-opplysningene.

Vil ha rettssak mot staten

Apenes er styremedlem i Digitalt personvern. Han samler inn penger til en rettssak mot staten, for å få stanset lovendringen, og er en frontfigur i dokumentaren. Den har premiere på Frogner kino i Oslo torsdag kveld.

Se en smakebit fra filmen:

Dokumentar om Datalagringsdirektivet

Fra venstre linjeprodusent Oda Erlendsdotter Urke, regissør Sunniva Sundby og til høyre regissør Finn Walther

– Det har vært spennende å lage denne filmen, og det har vært viktig å få med både for- og motstemmer, sier den ene av regissørene, Sunniva Sundby.

Hun mener dilemmaene rundt lagring av DNA og spørsmålet om kildevern er blant filmens viktigste budskap. Derfor har studentene fra Lillehammer vært i Polen, som innførte datalagringsdirektivet i 2009.

Overvåket journalist

Bogdan Wróblewski

Bogdan Wróblewski

Der møtte de Bogdan Wróblewski, som er journalist i en av de største avisene. Han arbeidet med en kritisk sak om Det Nasjonale Antikorrupsjonsbyrået.

Han oppdaget at alle telefonene som han og hans kone brukte, ble overvåket.

– Jeg tror myndighetene ønsker å avsløre mine hemmelige kilder, sier Bogdan Wróblewski i dokumentarfilmen. Derfor har han gått til sak mot staten.

Han har vunnet i en rettsinstans, men antikorrupsjonsbyrået anket. Saken skal behandles i en høring til våren.

– Mer innsikt

I mellomtiden håper studentene at filmen kan gi seerne innsikt i hvordan Datalagringsdirektivet vil fungere i praksis og hva det kan åpne dørene for.

– Kanskje er vi med på å flytte grensene for hva vi tillater oss av overvåkning i samfunnet vårt. Vi har selv lært utrolig mye i arbeidet med filmen, sier Sunniva Sundby, før premieren torsdag.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober