2008 er i tillegg til potetens, språkets, og "planeten jordas" år, FNs internasjonale år for do. Så lenge vi mennesker har organisert oss sosialt, har kroppens avfallsprodukter vært til bry: Hvor skal vi gjøre av det?
Arngeir Berg og Rune Ottosen har skrevet boka "Med hjerte i døra. Et bidrag til doens historie". Sammen med Arngeir Berg, setter reporter Ragnhild Sleire Øyen seg nedpå enkelte punkter i vår dohistorie.
Se opp for grisen!
På gårder og gjestgiverier i middelalderen, var innretningen "stang i vegg" vanlig. Det var rett og slett bare en stang på hushjørnet, hvor en uten blygsel satte seg til.
Magnus Erikssons Landslov anga korrekt høyde på stangen. Dersom høyden ikke var forskriftsmessig, var gårdeieren erstatningspliktig dersom grisen bet av pungen på en reisende.
Hvis stangen hadde riktig høyde og grisen bet av pungen, var det derimot den reisendes egen sak.
Hør:
Rompa ut veggen og potta ut vinduet
Hele rompa hengende ut fra et lite kabinett midt på husveggen. Det er èn av doinnretningene vi prøvde ut på veien mot vannklosettet. Mye har endret seg gjennom tidene, ikke minst hvordan en ble kvitt fulle potter i byene.
Hør:
Forvist grunnet renslighet
I sin tid kunne du bli utstøtt hvis du ikke lot avføring slenge rundt husveggene. Kun bøddelen og hjelperen hans kunne rydde i slikt.
En dansk historiker forteller om en hollender som flyttet til Helsingør på 1500-tallet. Her ville han holde gården fin og rein etter skikk fra gamlelandet, og gav seg til å renske opp under privetet, altså doen.
Vi tørket oss med litt av hvert før dorullen ble oppfunnet.
Foto: Tove Fugelsnes / NRKDa gikk ryktet som en løpeild: At en medborger befattet seg med slikt kunne ikke tåles! Borgermesteren holdt avstemning og hollenderen ble utvist fra Helsingør. Han hadde degradert seg selv til rakker.
Hør:
Det papirløse samfunnet
Mose, gress og trepinner - Vi tørket oss med litt av hvert før dorullen endelig kom på veggen.
På norske gårder spikket de eldre en type flate pinner som lå på utedoen. Hos enkelte delte hele familien på samme pinnen, forteller Arngeir Berg.
Hør:
Norgesglasset NRK P1
