Pluto og Charon
Pluto er den minste planeten. Den er mindre enn Månen vår, og ble oppdaget så sent som i 1930. Det vi vet om den har vi fra observasjoner gjort fra Jorda på 1970-tallet og fra Hubble-teleskopet. Man tror den har en kjerne av stein som er omringet av is. Ellers virker det som om den er dekt av lag med frossen metan, nitrogen og karbon på overflaten. Når planeten er nære Sola fordamper noe av dette og danner en slags atmosfære, mens når den er langt unna fryser atmosfæren.
Pluto har en måne som heter Charon, og den er ca halvparten så stor.
Pluto regnes for å være den ytterste planeten, men det er den ikke alltid. Mellom 1979 og 1999 var faktisk Neptun lenger unna. Det er fordi Pluto har en veldig elliptisk bane, noe som av og til gir muligheter til å studere den.
Gammel før påske!
Puh! Endelig påske!
Planeten snurrer sakte rundt seg selv. En dag på Pluto varer i 6 dager og 9 timer. Året på Pluto er det lengste i hele solsystemet. Den har ekstrem lang vei å gå rundt Sola. Den bruker 248 år på å gå rundt én gang. Hadde du bodd der hadde du rukket å leve et helt liv før påske!
Kjempestein
Nylig ble en kjempestein utenfor Pluto oppdaget, men man har ikke bestemt om den kan regnes som planet eller asteroide (en slags stein) ennå. Den har i alle fall fått fart i debatten om hvorvidt Pluto er den siste planeten i solsystemet eller ikke. Poenget er at steinen ligger så langt unna at det er vanskelig å se noen ting som helst.
Temperaturen på Pluto er i gjennomsnitt 233 minusgrader. Og det er bare 40 grader fra absolutt nullpunkt!
Hvis du kunne reise dit ville du kunne se Charon. Men bare fra den ene siden av planeten. Den bruker akkurat én dag på å gå rundt. Derfor holder den seg på den samme plassen hele tiden i forhold til Pluto.
Det jobbes nå med en ny romrakett man håper skal kunne ta nærbilder Pluto, Charon og de andre store steinene utenfor. Men det blir nok mange år til.
Plutos elliptiske bane rundt sola. Ill. ESA/NASA
Kilde ESA/NASA